Nyheter

Rettsaken om Anders Behring Breivik

Den nye rettssaken setter vårt rettssystem på prøve. Består vi den?

Under fem år etter at 22. juli-saken er over, blir nå den tynne hinnen, som har begynt å gro over det dype såret Anders Behring Breivik skapte, flerret opp igjen. 15. mars starter rettssaken der Breiviks soningsforhold blir prøvet for rettssystemet i Skien.

LES OGSÅ: Etterlatte gruer seg til mediesirkus

4,5 år i isolasjon

Bakgrunnen for saken er at terroristen har sittet i isolasjon i 4,5 år. Bortsett fra et møte med sin mor, rett før hun døde, skal Breivik ha vært isolert fra alle utenfor fengselet. Han får kun møte profesjonelle, og sitter på det som blir omtalt som «særlig høyt sikkerhetsnivå». Dette er vår aller strengeste soning. Denne formen for isolasjon blir kun gjennomført når det er fare for alvorlig ny kriminalitet.

Det er dette strenge regimet Brevik vil prøve for retten. Aftenposten skrev for få uker siden en større sak om den kommende rettssaken. Der kom det blant annet frem at Breivik mener «det samlede isolasjonstrykket» er så tungt, at han er fratatt basale menneskerettigheter.

Hans advokat Øystein Storrvik begrunner det blant annet slik: Det er et paradoks at vi ikke har dødsstraff i Norge, men likevel behandlinger enkelte innsatt på en måte som ikke lenger gjør livet verdt å leve.

LES MER: Mange nye AUFere på leir

Selvmord, depresjon og angst

Flere internasjonale forskere mener blant annet at det er skadelig å holde folk så lenge i isolasjon som 4,5 år. Det blir pekt på at isolasjon ofte fører til skade på kortere tid: Selvskading, selvmord, psykoser, depresjoner og angst.

Hva så? – tenker mange av oss. Behring Breivik har slaktet eller drept 77 uskyldige mennesker. Etter hans herjinger sitter det igjen en halv generasjon AUFere plaget av både depresjoner, angst og en rekke andre lidelser. På toppen av dette kommer alle pårørende. Både til de drepte og til de skadede. Om vi så skulle bryte med menneskerettighetene, så har han selv brutt alle våre felles lover og normer. Har vi ikke lov å stenge ham inne og glemme ham? Fortjener han ikke å smake hevnen?

For mange er det er paradoks at nettopp Anders Behring Breivik – som tok den mest fundamentale menneskerettigheten, som er retten til liv, fra mange andre - nå gjør krav på sine rettigheter.

Besto testen

En av dem som har brakt et fruktbart perspektiv i denne debatten er jurist Thomas Horn i advokatfirmaet Schjødt. Han har selv skrevet doktorgradsavhandling om isolasjon. Han mener vi rett etter 22. juli, besto testen som samfunn. Til tross for at vi var rystet og traumatisert.

Nå stiller han spørsmålstegn i Aftenposten, om vi kommer til å bestå testen igjen?

Hva vil skje med vår egen selvforståelse, dersom Breivik til slutt tar saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: Og Norge blir dømt. Kan hende blir Norge anklaget for å gi Breivik en utilbørlig tilleggsstraff. Kan hende blir vi felt på spesifikke deler av soningen.

LES MER: Utøya-erstatning føltes som blodpenger

Ny test

Men aller først skal det norske rettsystemet behandle disse spørsmålene.

Da er det riktig og godt at retten ikke skal ta hensyn til våre følelser i denne saken, men tolke reglene med den kjølighet og avstand som ligger i de juridiske systemet og lovtolkningen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Forskrudd

Uansett hva resultatet blir: Når dommeren har talt, er det viktig at vi alle opplever at Brevik har krav på de samme grunnleggende menneskerettigheter som alle andre ville hatt i en liknende situasjon.

Poenget er kanskje at ingen andre har havnet i en sånn situasjon som den Breivik har satt seg selv i, og derfor er det heller ikke så rart at han får en behandling som er eksepsjonell i norsk sammenheng.

Rettferdig behandling er viktig for Breivik, uansett hva han skulle tenke i sitt forskrudde hode. Men det er aller mest viktig for oss og vår egen selvrespekt. Og ikke minst: For det samfunnet vi skal bygge videre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter