Religion

Religion er en del av det store bildet

Hvordan skal mediene bli bedre på religionsdekning? Ved ikke å tenke på det som «religionsdekning».

– Det mediene trykker, former opinionen. Når Aftenposten fokuserer overdrevent på religion, bidrar det til å styrke enkelte religiøse krefters rolle i samfunnet, uttalte Marianne Sunde til Vårt Land fredag.

Det var hun som gjennom et innlegg i Aftenposten forrige mandag sparket i gang den foreløpig siste runden i debatten om «religion i mediene».

Det kan være fristende å latterliggjøre dem som ber mediene overse «religion» og heller konsentrere seg om fakta. Sant å si har jeg faktisk gjort nettopp det, altså skrevet noe spydig om dem som vil diskutere den såkalte islamske staten (IS) uten å blande inn islam. Jeg synes fortsatt at det må være greit å himle med øynene når folk «vil ha ei avis med nyheiter og innsiktsfulle allmenngyldige kommentarar» og derfor vil ha seg frabedt «religiøst preik».

LES OGSÅ: Ny generasjon muslimer har inntatt norsk samfunnsdebatt – tar oppgjør med tidligere idealer

Erik Solheim: «Gud er tilbake»

Samtidig går det an, også for en som er mer enn gjennomsnittlig interessert, å forstå dem som synes det blir religionsoverdose i massemediene. For mens religiøse aspekter preger det globale nyhetsbildet på en måte som ansvarlige medier ikke kan hoppe bukk over, forteller stadig nye undersøkelser at religion betyr lite eller ingenting for stadig flere nordmenn.

Det er nødvendigvis vanskelig å bli enige om hva som er en fornuftig religionsdekning når virkeligheten drar i så forskjellige retninger samtidig. Jeg tror noe av svaret nettopp ligger i at vi kvitter oss med begrepet «religionsdekning».

Daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheims proklamasjon av at «Gud er tilbake» er en viktig referanse for alle som er opptatt av religionens tilbakekomst i samfunnsliv og offentlighet de senere årene. Påstanden ble framsatt i et intervju i Vårt Land i 2012, i forbindelse med halvårsmarkeringen for 22. juli.

LES OGSÅ: – Unge kristne unngår samtaler om tro

Større plass i nyhetsbildet

Solheim hadde et globalt perspektiv i sitt resonnement, men han viste også til hvordan kirken framstod som et samlingspunkt etter tragedien sommeren 2011. Vi visste imidlertid allerede da at bare 12 prosent av befolkningen hadde deltatt i en kirkelig minnemarkering. Riktignok hadde også 12 prosent lagt ned blomster eller tent lys ved en kirke, men det er rimelig å regne med en viss overlapping mellom disse to gruppene. Satt på spissen: Ryktet om folkets bruk av kirken etter 22. juli er betydelig overdrevet.

Flere norske medier satser tyngre på «religion» enn for bare fem år siden, selv om «Gud er tilbake» altså oppsummerer en tendens som ikke har sitt tyngdepunkt i Europa. Flere medieledere har oppdaget at det finnes nordmenn som tar troen sin på alvor, men enda viktigere er erkjennelsen av religion spiller en rolle i mange andre vesentlige spørsmål. Det er bred enighet om at religionens innflytelse i privatliv, krig og politikk har fått større plass i nyhetsbildet.

«Relevans» er et av de såkalte nyhetskriteriene som vi journalister jobber etter. Bak tradisjonelle mediers forsterkede satsing på religion ligger en tydelig idé om at tro, tvil og religiøse tankebygninger, maktstrukturer og fellesskapsformer spiller en rolle som alle – også de som i utgangspunktet ikke bryr seg – bør ta med i det store regnestykket.

LES OGSÅ: Aksel Braanen Sterri innrømmer at han kan være for hard mot dem som tror

Innenriks, utenriks, politikk, kristenliv?

I Vårt Land opplevde vi etter hvert at merkelappene vi brukte for å seksjonere avisen ble overflødige og til dels misvisende i den delen av nyhetsbildet som vi ønsker å være gode på.

Hva slags sak er det når en norsk menighet krangler med Utlendingsdirektoratet og politikerne om en påstått konvertitt som står i fare for å bli sendt tilbake til hjemlandet, der han frykter å bli drept for sin tro? Innenriks, utenriks, politikk, kristenliv? Etter hvert hadde vi flere og flere saker der vignettene «samfunn», «verden» og «tro&kirke» ble meningsløse, og for et par år siden bestemte vi oss for å kalle alt «nyheter».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Problemet, eller det som gjør at dekningen provoserer noen, er de tilfellene der stoffet fremstår som «dekning av religion» – en service til spesielt interesserte – når primærintensjonen tvert imot er å speile og avdekke religionens samfunnsrolle. De som skriver oppgitte innlegg mot «stoff om religion», representerer dem som ikke opplever å bli klokere og mer samfunnsorientert av saker der religion er en viktig komponent. Det må vi i mediene ta på alvor.

LES OGSÅ: «Kristne er ikke de eneste som lever i en boble», skriver Didrik Søderlind

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion