Meninger

Rausheten er ikke hugget i stein

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal «understøttes» av staten. Det er ikke det samme som at de offentlige midlene vil fortsette å strømme like friskt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For nøyaktig ett år siden skrev Minervas Jan Arild Snoen i sin spalte i Aftenposten: «De troende bør styre Kirken. Da må de også betale for den.»

I en kommentarartikkel med overskriften «Ingen grunn til panikk» svarte jeg: «Snoen argumenterer som vanlig prinsipielt og ryddig, men hopper bukk over at det han kritiserer i bunn og grunn er grunnpilaren i den norske samfunnsmodellen: Alle er – etter evne – med på å finansiere en hel masse tiltak som de ikke har den minste interesse eller nytte av selv ja, til og med tiltak de er direkte imot.»

LES OGSÅ: Tror på dødens velsignelse

Den norske modellen

Jeg tror fortsatt ikke det er noen grunn til panikk, men litt uro kan det være grunnlag for. Situasjonen har endret seg siden Høyre og Frp kom til makten. Ikke slik å forstå at «den norske modellen» i sin grunnleggende form er truet, men mye tyder på at regjeringen ønsker å gjøre den mindre omfattende. Det kan ramme velferdsordningene og for eksempel føre til kutt i sykelønnen, men også støtten til frivillig sektor (her forstått som «ulønnsom» sektor) kan bli mindre.

Etter tiltredelsen høsten 2013 skapte kulturminister Thorhild Widvey (H) raskt fortvilelse i Kultur-Norge med sine signaler om at mer av kunsten må lønne seg økonomisk og at private midler (det vil si sponsorer) må finansiere en større del av gildet.

LES OGSÅ: – Vil vise at vi er seriøse

Verdens rauseste støtteordning

Hun har fulgt opp med å snakke om «medlemsfinansiering» i Den norske kirke – et begrep hun foreløpig har nektet å utdype. På Kirkemøtet delte hun med stor entusiasme historien om hvordan det lokale næringslivet bidro til byggingen av Nordlyskatedralen i Alta. Stats- og folkekirkeforkjemper – og Sp-leder – Trygve Slagsvold Vedum er den som hittil har hevet røsten mest i protest mot «å gjøre kirkens økonomi til en markedsplass».

Grunnloven fastslår at Den norske kirke «understøttes (...) af Staten.» Støtten til andre tros- og livssynssamfunn – «paa lige Linje» – er begrunnet i dette. Dagens ordning er sannsynligvis verdens rauseste, men grunnlovsformuleringen er så rund at den gir Stortinget rom for å redusere pengestrømmen til et helt annet nivå enn den ligger på i dag. Og dersom Den norske kirke får mindre, blir forpliktelsen til å støtte andre tros- og livssynssamfunn tilsvarende mindre.

LES MER: – Widvey gjør kirken til markedsplass

Noe er i ferd med å skje

I «den norske modellen» betaler fellesskapet for det meste, også kirke og kultur. Thorhild Widveys uttalelser om «medlemsfinansiering» og sponsing antyder at noe kan være i ferd med å skje. Støtte til tro og livssyn er skrevet i Grunnloven, men det betyr ikke at omfanget av dem er hugget i stein.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger