Raffinert og nyskapende

Fra albumet Debut slo ned som en bombe, og ble kåret til Årets album at engelske New Musical Express i 1993, har Björk vært en premissleverandør av kvalitetsrock. Albumet var eksperimentelt, det var «indierock». Med sin store nedslagskraft sprengte det likevel den snevre definisjonen av indierock i fillebiter.

LES OGSÅ: – Björk er mitt forbilde, sier Synne Sanden

Nyskapende

Björks jubileum feires lørdag i en hel pop-verden. Men også med en hyllningskonsert i Norrlandsoperaen i Umeå. Initiativet kom fra orkesterets dirigent Hans Ek, som lenge har vært fan av Björk. Han anser henne for ikke bare å være en stor pop-artist, men en av vår tids mest betydningsfulle musikkskapere.

At Björks musikk i stor grad er basert på elektronikk, var ikke noe hinder for å benytte levende musikere med ekte instrumenter, fordi oppbygningen av musikken var så lik komponering av klassisk musikk.

Så langt Hans Eks uttalelse til Sveriges Radio. Så langt et solid vitnesbyrd om innovatøren Björks betydning også for klassisk musikk.

LES OGSÅ: Menn står i fare for å bli parkerte av kvinner med nyskaparglød

Krøp inn i hjertet

Det var med jazzplata Gling-Gló fra 1990, da Björk var 25 år, hun for alvor krøp inn i nesten alle islendingers hjerte. Det var standard jazz på islandsk, men også noe helt annet. Eksperimenteringen hadde begynt.

Ingen stor overraskelse, for islendinger som hadde fulgt henne fra hun elleve år gammel lagde sin helt spesielle versjon av Tina Charles discolåt «I Love To Love», og noen år senere startet det alternative rockebandet Sugarcubes, som snart skulle bli en internasjonal suksess. Ikke først og fremst fordi musikken deres var eksotisk, men ekstremt bra og nyskapende.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Foregangsfigur

Fargerike, og til dels elleville, kostymer, har sammen med et alveaktig image, aldri stått i veien for det musikalske. Björk har vært seg bevisst både sin egen musikk, og sin helt spesielle fremtoning. Hun har vært en foregangsfigur ikke bare for kvinnelige artister, men artister som sådan. Når Madonna roses for sin betydning for kvinners selvstendighet, er det på en atskillig mindre raffinert og dyptgripende måte en hva tilfellet er med kollegaen fra Island.