Al Buraq-restauranten ligger like ved sjekkpunktet mellom den arabiske og jødiske delen av Gamlebyen i Jerusalem. Da jeg spiste der for noen år siden, ble jeg mektig populær fordi jeg visste hvem al Buraq var: Hesten som bar profeten Muhammed fra Mekka til Jerusalem på profetens nattlige reise til himmelen.
Koranen nevner ikke al Buraq. Der står det bare noen nokså kryptiske vers om at Allah brakte profeten fra Mekka til «den fjerneste moské». Hesten dukket først opp i senere tradisjoner. Enda mye senere, på 1800-tallet, ble det fortalt at Muhammed hadde bundet al Buraq ved Vestmuren, før han selv gikk opp til Al Aqsa-moskeen for å be.
Mytologi
Nå er fortellingen om den mytologiske tjoringsplassen blitt løftet opp til geografisk faktum: Unescos styre vedtok 11. april en lang resolusjon om Haram al Sharif – som er det muslimske navnet for det jødene kaller Tempelhøyden. Der omtales plassen foran Vestmuren som al Buraq-plassen – mens navnet Vestmuren er satt i hermetegn for å indikere at det ikke er det korrekte navnet.
LES OGSÅ: Kampen om Tempelhøyden
Vestmuren er jødenes helligste sted. Muren er restene av tempelet Herodes bygde noen år før Jesu fødsel. Det palestinske lederskapet har lenge prøvd å benekte at det har stått noe jødisk tempel her.
Tempelet
Det er imidlertid ikke vanskelig å se at steinene nederst i muren er mye større og eldre enn steinene høyere oppe i muren. Det er gode arkeologiske bevis for at dette er steinene som dannet fundamentet i Herodes tempel. Det er også gode grunner for å mene at det var her Salomos tempel sto – selv om det ikke er funnet noen spor av det.
LES OGSÅ: Tredobbelt hellighet
Tilknytningen til tempelet i Jerusalem er et viktig argument for at den jødiske staten er blitt plassert akkurat her. Det er mye som tyder på at vedtaket nettopp tar sikte på å svekke Israels bånd til den bibelske fortiden – og dermed statens legitimitet.
Unescos direktør har klokt nok tatt avstand fra styrevedtaket. Men det står der likevel og forteller at FN ikke bryr seg om fakta.