Nyheter

Platon, Trump og demokratiet

Donald Trump er mer et symptom enn en årsak til at demokratiet står i fare.

Putin og Erdogan er begge demokratisk valgt, men er i ferd med å endre sine stater til en mer autoritær styreform. Også valget i USA har reist spørsmål om hvor solid demokratiet er. Kan det utvikle seg til noe annet?

Spørsmålet gjør det naturlig å tenke på Platon. Den greske filosofen, som levde for nesten 2500 år siden, mente at demokratiet uvegerlig ville utvikle seg til tyranni.

Kortsiktig

Demokratiet er i og for seg en god styreform, mente Platon. Men det har noen avgjørende svakheter. Det egner seg for det første ikke for langsiktighet. De kortsiktige behovene vinner fram når flertallet skal bestemme.

Dessuten mener han demokratiet mangler stabilitet. De som får makten, er de som er flinke til å få med seg folket med retoriske knep og tomme løfter. Med andre ord demagogene.

LES MER: Den sterke manns tid

Når så demagogen ikke innfrir forventningene, vil folket protestere. Demagogen blir redd for å miste makten og tyr til maktmidler for å beholde den. Dermed blir demagogen en tyrann.

Disse 2500 år gamle innvendingene er fortsatt gyldige. Både manglende vilje til langsiktig tenkning og svakheten for demagoger er noe vi ser i disse dager.

Stabilisering

Likevel tenker vi på demokratiet som en stabil styreform. En av grunnene til denne tiltroen, er at dagens demokrati har en del sikringsmekanismer mot utglidningene Platon advarte mot.

En av dem er maktfordelingsprinsippet, som sikrer at ingen demagog vil kunne få makten alene. Et annet er faste valgperioder og regler for hvor lenge lederen kan sitte ved makten. USA er blant de strengeste her.

I parlamentariske land som Norge har et ansvarlig partisystem og demokratiske folkelige organisasjoner vært vel så viktige for å holde makten under kontroll.

Offentlighet

En opplyst offentlighet er en annen sikring mot at folket skal la seg forføre. Det er derfor ytringsfrihet er så avgjørende. Også utdanning for hele folket, arenaer for kvalifisert offentlig debatt og medier som kikker de mektige i kortene er slikt som sikrer demokratiet.

LES MER: Politisk søppeltømming

Endelig må det være sikringer mot at flertallet begår overgrep mot mindretall. Menneskerettigheter og likhet for loven er blant de prinsippene vi har etablert med det formålet.

Med alt dette på plass har vi kunnet stole på at demokratiet er stabilt. Ja, vi har ofte tenkt på det som siste trinn i utviklingen, som historiens fullendelse.

Oligarki

På Platons tid var oligarkiet demokratiets mest aktuelle utfordrer - det vil si en styreform der de rike, som gjerne hadde arvet sin rikdom, hadde makten. Platon mente at oligarkiet naturlig vil utvikle seg til demokrati. Men vi har også sett eksempler på det motsatte.

LES MER: Det amerikanske marerittet

Utviklingen i retning av oligarki var viktig i årets amerikanske valgkamp. I USA har pengesterke lobbygrupper fått stadig mer av makten, noe som beskrives i populære fjernsynsserier som House of Cards. Det er i spillet i bak kulissene avgjørelsene tas.

Svært mye av motstanden mot Hillary Clinton skyldes at hun oppfattes som en representant for oligarkiet - mens milliardæren Trump ikke oppfattes slik.

Makten går til de som er flinke til å få med seg folket med retoriske knep og tomme løfter. Med andre ord demagogene.

Uklar makt

Men det er ikke bare økonomiske eliter som har gjort makten ugjennomtrengelig for folk flest. Overføringen av beslutningsmyndighet fra nasjonalstaten til overnasjonale og overstatlige organer som har blitt gjennomført av den politiske eliten, har også skapt uklarhet om hvem som egentlig styrer.

LES MER: Glassknuserne

Politikerne framstår som redskaper for en uklar makt mer enn som folkets representanter. Dermed skapes også mistillit til partiene, og man leter etter den uavhengig mann som kan ordne opp - dermed får demagogen en mulighet.

Ekkokamrene

Den opplyste offentlighet er også truet i dagens samfunn - paradoksalt nok på grunn av den utvidelsen av ytringsfriheten som har skjedd gjennom sosiale medier.

Dette har svekket de mediene som stiller krav til saklighet, begrunnelse og allsidighet i argumentasjonen. I stedet blir offentligheten delt opp i ulike kammer der man dyrker fellesskap gjennom ensidighet og der kravene til begrunnelse og saklighet er små bare standpunktet er riktig.

Fjernsyn og digitale medier egner seg dessuten best for følelsesbetonte budskap - altså den slags kommunikasjon som favoriserer demagogen.

Fellesskap

«We, the people of the United States» er innledningen på den amerikanske grunnloven. Men USA er ikke lenger noe «vi», skriver New York Times etter valget. Befolkningen er blitt splittet i to, der de to sidene knapt snakker sammen eller forsøker å forstå hverandre. Men demokratiet består ikke av at flertallet overkjører mindretallet, men at man finner løsninger sammen.

Det forutsetter tillit. Men tillit kan bare bygges når man møtes og når det er mulig å ha innsikt i maktutøvelsen. Om vi ikke bevisst arbeider med å skape disse forutsetningene, er det grunn til å være bekymret for demokratiets framtid.

Trump er først og fremst et symptom på denne krisen. Vi bør rette mer oppmerksomhet mot årsakene.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter