Palestinerne
 tenker nytt

Benjamin Netanyahu lot Egypts president Abdel Sisi sitte igjen med lang nese. Først ville han ta inn Arbeiderpartileder Isaac Herzog i regjeringen. De sendte felles brev til Sisi med takk for at Egypt ville ta initiativ til forhandlinger med palestinerne. Så valgte han bort Herzog til fordel for den høyreorienterte Avigdor Liebermann.

LES OGSÅ: Slukker fredsgnist

Forhandlingene om regjeringsutvidelse har vært en ren maktkamp, der Netanyahu prøver å sikre sin makt, mens både Liebermann og andre regjeringskolleger posisjonerer seg for å ta makten fra ham rundt neste sving.

Likevel blir resultatet politisk betydningsfullt. Liebermann har de siste ukene gått inn for dødsstraff for palestinske terrorister, men ikke for israelske, og lovet at Hamas-ledelsen lever utrygt om han blir forsvarsminister.

Forutsetter utvisning

For å motvirke inntrykket av høyresving gikk Netanyahu mandag til det overraskende skritt å godta den arabiske fredsplanen fra 2002 som grunnlag for forhandlinger. Denne­ planen har israelske regjeringer hittil avvist. Samtidig sendte han et nytt brev til Sisi hvor han gjentok sin takknemlighet for Egypts initiativ ­
til fredsforhandlinger.

Også Liebermann sluttet seg til takken til Sisi, og erklærte samtidig at han er tilhenger av en tostatsløsning. Det siste var ikke nytt, men det hører med at Liebermanns løsning forutsetter at de israelske araberne skal utvises til den palestinske staten.

LES OGSÅ: Vil deportere israelske arabere

Samtidig som Netanyahu støtter­ Egypt som fredsmekler, vender han den kalde skulderen til den fredskonferansen som er sammenkalt i Paris. Israel avviser internasjonale forhandlinger, som de vet vil innebære at det legges press på Israel.

Ved i stedet å satse på et Egypt-ledet alternativ, håper Netanyahu å få nøytralisert det franske initiativet. Egypt og Saudi-Arabia deler frykten for Iran, og de kan derfor ha større forståelse for Israel.

Mistet troen på Abbas

Men i den palestinske befolkningen har man mistet troen på president Abbas strategi for en palestinsk stat. Verken direkte forhandlinger med Israel eller vedtak i FN-­organer og internasjonale fora vil føre til noen endring i realitetene. For mange har det ført til apati, mens noen forsøker seg med mer individuelle voldelige aksjoner.

Men noen har også begynt å tenke nye tanker om hvordan man kan ta saken i egne hender. For et par uker siden sto en gruppe som kalte seg «To stater – et hjemland» fram for offentligheten. Bak står en høyst uvanlig koalisjon av bosettere og PLO-medlemmer. De har hatt hundrevis av møter, og er kommet fram til en enkel plan: En føderasjon av to stater, en palestinsk og en israelsk, der både palestinere og jøder skal kunne bo hvor de vil.

Bakgrunnen er erkjennelsen av det faktum at både jøder og arabere vil fortsette å bo i landet, og at det ikke lar seg gjøre å dele det opp. Dermed må man finne en løsning sammen. Samtalene har mye handlet om å overvinne frykten for hverandre, sier de. Og til de som mener dette er naivt, svarer de at ingenting er så naivt som å fortsette som nå.

Barghouti

En annen som har overrasket, er Marwan Barghouti. På tross av at han sitter i israelsk fengsel med fem livstidsdommer, har han kunngjort at han vil stille til kandidat ved det palestinske presidentvalget. Det er riktig nok ikke kunngjort noe valg, men det er bare et tidsspørsmål før Mahmoud Abbas må gå av. Ved å lansere seg selv allerede nå, har Barghouti skapt seg en plattform. Og han har allerede fått støtte fra mange hold.

LES MER: Palestinsk Mandela?

Barghouti har dessuten lagt fram en ny strategi. Han vil ha en tostatsløsning, men han tror ikke det vil komme gjennom forhandlinger eller FN-vedtak. Det kan bare kjempes fram lokalt. Derfor vil han at de palestinske myndighetene skal avbryte samarbeidet med Israel og starte en ny intifada. Men det skal være en ikke-voldelig intifada, fordi erfaringen er at det bare er ­palestinerne som taper på voldelig sammenstøt med Israel.

Barghouti var den militære lederen under den forrige intifadaen, og nyter stor tillit i den palestinske befolkningen – også fordi han sitter i israelsk fengsel. Om han virkelig skulle bli valgt til president, vil Israel ha et stort problem. Kan de virkelig ha ­palestinernes president sittende i fengsel? Må de ikke komme til en ordning med ham?

Noe annet

Verken en israelsk-palestinsk føderasjon eller en samlet nasjonal kamp der Hamas innordner seg under en fengslet Fatahmann, virker særlig sannsynlige. Men med den fastlåste situasjonen Netanyahu­ har ­ledet Israel inn i, må det komme noe annet.

[ DISKUTER DETTE PÅ VERDIDEBATT ]