Overtar ryddigere hus

Barack Obama ble valgt i 2008 på et håp om forandring, i et krise­rammet USA der hver tiende voksne gikk uten arbeid. Han fikk i fanget ettervirkningene av den verste finanskrisen siden mellomkrigstidens depresjon:

Vanlige folks boliger ble solgt på tvangsauksjon til langt ­under låneverdi, mens den tidligere­ så potente bilindustrien ble et skranglende symbol på den amerikanske drømmens brutale­ kollisjon med en globalisert ­verdensøkonomi.

Halvert ledighet

Åtte år senere­ er ledigheten halvert til knapt fem prosent. Finansinstitusjoner ble hjulpet gjennom krisen av en pragmatisk president som ikke lot seg styre av opinionens forståelige sinne mot en grådighet som var gått amok. På et møte med skremte banksjefer i 2009, forklarte like fullt Obama dem realitetene da myndighetene tok sine stabiliserende grep:

– Jeg er den eneste som står mellom dere og høygaflene.

Også bilindustrien stanset ­ferden mot stupet, mye takket være Obamas vilje til å gå tungt inn med føderale lånepakker for å redde General Motors og Chrysler. Bilproduksjonen er nå 50 prosent høyere enn under­ Obamas første år i Det hvite hus, og det er skapt 640.000 nye jobber bare i denne industrien siden redningsaksjonen i 2009.

LES OGSÅ: Clinton og Trump kjemper også om dette hvite huset

Lavtlønnsyrker

Totalt er det blitt et sted mellom 9 og 13,5 millioner nye jobber under Obamas vakt. Medianinntekten er gått opp sju prosent, men baksiden av medaljen er at mye av veksten har skjedd i lavt betalte sektorer og deltidsjobber.

Working poor er blitt et begrep, altså at lønnen ikke strekker til for å komme ut av fattigdom. Det skjer i et USA der mesteparten av den beskjedne veksten tilfaller en økonomisk elite som også er blitt et begrep: The One Percent, prosenten som kontrollerer nesten halvparten av USAs rikdom.

Uroen har nådd gatene, blant annet i form av sosialt drevne­ opptøyer mot et politi som ­anklages for rasisme. Og selv om kriminalitet og vold viser en ­nedadgående trend, er USA rystet av gjentatte masseskytinger, der Obama og liberale demokrater står nærmest maktesløse i sin kamp for strengere våpenlover.

Helsereform

I Obamas første år som president kom en alarm­erende rapport som fortalte at dødsrisikoen for en uforsikret amerikaner var 40 prosent høyere enn for en som var privat forsikret, der 45.000 dødsfall ­årlig kunne knyttes til manglende ­helseforsikring.

Å minske dette livsfarlige ­gapet, ble Obamas viktigste innenrikspolitiske sak. Et sentralt virke­middel var å gi folk med lav inntekt statlig støtte til å betale helseforsikringen. Det har ført til et dramatisk fall fra over 50 millioner mennesker uten helseforsikring i 2009, til 28,5 millioner ved utgangen av 2015.

Gjennomføringen av Obama-care har imidlertid vært kaotisk, full av kompromisser og sterkt preget av den giftige polariseringen mellom republikanere og demokrater. Regningen er også blitt høyere enn ventet i landet med verdens dyreste helsevesen.

LES OGSÅ: USA-valget for «dummies»

Krigstrøtt

Utenrikspolitisk har Obama hatt en krevende vakt. Løftene om å få USA ut av krigene i Irak og Afghanistan er bare delvis oppfylt: Fortsatt har USA 8.400 soldater i Afghani­stan og 5.000 i Irak, samtidig som landet er involvert i luftangrep på islamistiske krigere i Syria, Libya, Jemen og Somalia.

Nobels fredspris kom for tidlig, og ble svekket av en omstridt dronekrig mot terrorister og en feilslått Libya-intervensjon. Obamas store triumf i hjemlig opinion var omsider å få has på Osama bin Laden, nesten ti år etter terrorangrepet 11. september 2001, mens atomavtalen med Iran ble hans største diplomatiske­ suksess. Den satte like fullt på prøve det tradisjonelt gode forholdet til Israel, der USA under Obama er blitt en litt mer kritisk støttespiller enn før.

Svikt i Irak

Mens forgjengeren George W. Bush var villig til å starte kriger uten bred internasjonal støtte, ble Obama presidenten som ville avslutte dem, men med blandet hell. I Irak gjorde myndighetene jobben vanskeligere ved å føre en ensidig sjiavennlig politikk, noe som i 2014 kulminerte i sunni­ekstremistene IS sin maktovertakelse i deler av landet.

Obama ble ikke hjulpet av den arabiske våren som sporet av. Han tok et avgjørende valg da USA tidlig oppfordret Egypts ­president Hosni Mubarak til 
å trekke seg, men klarte verken
der eller i Syria å avverge kata­strofe.

Et av Obamas tyngste dilemmaer var i Libya da Gadaffis panserstyrker nærmet seg millionbyen Benghazi i 2011, med en mulig massakre i vente. USA valgte å angripe med FN-­mandat og en bred koalisjon i ryggen, men det endte med kaos og borger­krig etter despotens fall.
Obama forsvarer fortsatt inter­vensjonen, men kaller det sitt største feilgrep at det ikke var utarbeidet noen grundig og langsiktig plan for hva som skulle skje etter regimets fall. Kanskje blir det den viktigste utenrikspolitiske lærdommen til etterfølgeren.

LES MER Stemmer motvillig på Trump