Ønsketenkning med loven i hånd

TRONDHEIM: Etter nesten 500 år med statskirke og ganske mange år med kommunekirke, skal det nå skje store forandringer. Fra å være tett innvevd i offentlig forvaltning, skal Den norske kirke stå på egne juridiske og organisatoriske bein.

Kirkemøtet har en stor oppgave foran seg. Her er det mye som skal på plass, og endringene berører 3,9 millioner medlemmer og tusenvis av ansatte. Samtidig er budskapet fra ansvarlige politikere vært at alt stort sett blir som før. Signalene har fulgt skilsmissen mellom stat og kirke helt siden stortingsforliket i 2008.

– Selv om de foreslåtte endringene er betydningsfulle, både i et historisk perspektiv og gjennom de praktiske konsekvensene, vil ikke medlemmene merke noen forskjell på Den norske kirke slik de kjenner den, sa daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) da hun presenterte forslag til nytt juridisk rammeverk for Den norske kirke høsten 2014.

LES MER OG SE VIDEO: En av disse tre får makten i kirken

På trygg grunn juridisk

De siste dagene har kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) fått godt gjennomslag for sitt budskap om at «Kirken skilles fra staten – ikke folket». Lokalaviser over hele landet har tatt statsrådens erklæring inn på sine debattsider, og proklamasjonen var tittel på en NTB-sak som ble sendt ut onsdag ettermiddag.

Direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, var ærlig om utfordringene knyttet til dalende oppslutning og sviktende rekruttering da han holdt sin orientering til Kirkemøtet fredag formiddag. Likevel sa han som Helleland: «Vi skilles fra staten, men ikke fra folket.»

Juridisk er de begge på trygg grunn, ettersom Grunnloven fastslår at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke», men budskapet er i realiteten et uttrykk for et sterkt ønske mer enn en kvalifisert spådom.

LES MER: Åpen folkekirke har eget kirkemøte på kafé

Ulmende debatt om offentlig finansiering

Er snekringen av ny kirkeordning viktig? Ja. Er det den nye kirkeordningen som skal sikre at Den norske kirke forblir folkekirke? Nei, men orden i formalitetene er nødvendig for å kunne gjøre den jobben som må til for at kirken skal fortsette å bety noe i det norske samfunnet.

Noe av bakteppet for årets kirkemøte er en ulmende debatt om offentlig finansiering av tros- og livssynsvirksomhet. Mange har tatt til orde for at medlemmene bør betale for den slags selv. Foreløpig er det imidlertid ingen ting som tyder på at tangegangen har slått rot på Stortinget – heller tvert imot.

Før påske ble det offentliggjort to undersøkelser som viser at gudstroen fortsatt er på retur her i landet. For første gang svarer flere «nei» enn «ja» på spørsmålet «Tror du på Gud» (Norsk Monitor). Bare 37 prosent sier ja, 39 prosent sier nei. Resten er usikre.

KOMMENTAR: Som man spør etter tro, får man svar

Bryr seg ikke om hvem som lønner presten

I påsken meldte Aftenposten at 4 av 10 nordmenn oppfatter seg som kristne. Ateistene er nesten like mange (39 prosent), mens 16 prosent har en annen tro enn den kristne (Respons Analyse).

Den norske kirke er ikke identisk med alle nordmenn, men også svarene fra kirkemedlemmene bør vekke bekymring: Ifølge Aftenpostens tall sier mindre enn halvparten av medlemmene i Den norske kirke (48 prosent) at de er kristne. 33 prosent betegner seg som ateister, mens 15 prosent har en form for skapertro eller en annen tro enn den kristne.

Når lovverk, politikere og kirketopper insisterer på at kirken ikke skilles fra folket, er det korrekt i den forstand at ingen av de pågående formalitetsendringene trenger å bety noe for medlemmene. Disse bryr seg ikke om det er staten eller «kirken selv» som lønner presten. Det er heller ikke viktig om kateketen ringer til kommunens IKT-konsulent eller til et kirkelig foretak dersom printeren ikke fungerer.

LES MER: Kirketopp ber prester kunngjøre homofilisyn

Vender ryggen til troen og kirken

De døpte forholder seg ikke til kirken som lovhjemlet virksomhet, men som trosfellesskap, identitetsmarkør og/eller tradisjonsbærer. Men som de ferske tallene antyder: Det er ikke gitt at det fortsetter å være slik. Ja, Kirkemøtet skal sørge for at organisasjonen (eller for spesielt interesserte: rettssubjektet) Den norske kirke klarer å stå på egne bein, men det er en annen jobb som er enda viktigere.

Grunnloven kan insistere på folkekirke så mye den vil. Hvis folk fortsetter å vende ryggen til kirken og troen, hjelper det lite å ha full kontroll på jus og byråkrati.

[ LES ALLE VÅRT LANDS SAKER OM KIRKEMØTET ]