Nyheter

Olympisk konkursbo

Dette bildet symboliserer starten på Hellas’ lange vei mot stupet: En dopet nasjonalhelt bærer fakkelen i et OL som landet ikke hadde råd til.

Den greske krisen har allerede vart i mer enn et tiår, og kommer sannsynligvis til å vare i minst ti år til. Lånefesten tok av da Hellas gikk inn i Eurosamarbeidet på starten av 2000-tallet, samtidig som de forberedte OL på hjemmebane.

I artikkelen «Seks skritt som sendte Hellas mot stupet», fastslår forskere overfor Aftenposten at «OL var prosjektet som for alvor fikk gjeldsveksten til å skyte fart».

Riktignok fikk verken det greske­ folk eller omverdenen innsikt i omfanget av overforbruket før finanskrisen rammet verden 2008. Da det plutselig ble vanskelig å låne penger, kom det også fram at regjeringen i Athen i årevis hadde underrapportert – altså løyet – om størrelsen på gjelden.

LES KOMMENTAREN: Hellas' nei til tvang

Moralsk forfall

En form for nasjonal, økonomisk doping, altså­. Og som sådan: Helt i pakt med dopingen av både OL-budsjettene og utøverne foran OL i Athen i 2004. Drøyt 100 milliarder kroner ble brukt på idrettsanlegg som stort sett bare står og forfaller rundt i hovedstaden, noe Aftenposten har dokumentert med glimrende fotojournalistikk.

Det monumentale anleggsforfallet speiler på mange måter det moralske forfallet som de beste greske utøverne viste sine landsmenn og hele verden.

Det skapte overskrifter verden over da de to beste greske sprinterne, Ekaterina Thanou og Konstantinos Kenteris, havnet på sykehus etter en motorsykkelulykke dagen før OL skulle starte.

Raskt viste det seg at Thanou og Kenteris hadde stukket av fra en dopingkontroll, noe de også hadde gjort flere ganger tidligere­. Det kom også fram at de slett ikke var utsatt for noen ulykke­, og at oppholdet på ­sykehus var et forsøk på å slippe unna ­dopingjegerne.

Begge de to gullhåpene ble dermed utestengt fra OL på hjemmebane i det som IOCs disiplinærkommisjon kalte «landets beste interesse».

LES OGSÅ: Hellas ga kreditorene et rungende nei

«Alle» gjorde det

Thanou var for øvrig sølvvinner på 100 meter fra OL i Sydney fire år tidligere. Gullvinneren derfra, Marion Jones, måtte i 2007 erkjenne at hun hadde brukt anabole steroider da hun vant i Sydney. Normalt skulle dermed gullet gå til Thanou. Det gjorde det ikke.

IOC erklærte at Thanou hadde brakt sporten i vanry, og derfor kunne hun ikke få gullet, selv om det ikke kunne bevises at hun var dopet i 2000. Da Thanou kvalifiserte seg for OL i Beijing i 2008, ble hun også nektet start av IOC. Dette fikk den greske sprinteren til å true med å saksøke OL-president Jacques Rogge.

Mange grekere så på hennes kamp som den lille kvinnes kamp mot overmakten, en slags parallell til den virkelighetsforståelsen som statsminister Alexis Tsipras har tegnet opp den siste tiden. For hvorfor skulle Thanou gjøres til syndebukk for noe som «alle» sprintere drev med på den tiden?

LES OGSÅ: Den greske kulturarven er truet

Luftslott

Det er et fattig forsvar for egne feil å peke på alle andre som ikke var stort bedre. Når det gjelder det olympiske ­bidraget til den greske konkursen, så kan grekerne si at ­sågar norske OL-forkjempere har ­argumentert akkurat slik de gjorde. Altså: Mot bedre vitende.

I den ferske boken Circus Maximus gjennomgår den amerikanske økonomiprofessoren Andrew Zimbalist systematisk de økonomiske effektene av ­megaeventer som OL og fotball-VM. Hans konklusjon er nådeløs:

Samfunnsøknomisk er OL og VM minusprosjekter – både på kort og lang sikt. Alle som ­påstår noe annet i sin kamp for å få OL, driver enten med ønsketenking eller bevisst feilinformasjon, fastslår Zimbalist.

Hans funn rimer godt med rapporten som The International Journal of the History of Sport laget om langtidseffektene av OL i Athen. Konklusjonen var dyster: Selv om OL bidro til å forbedre byens kollektivtrafikk, greide ikke lekene å oppfylle noen 
av løftene som politikerne 
på forhånd brukte for å begrunne pengebruken.

Turisttrafikken til Athen gikk merkbart ned i årene etter 2004, noe vi også så i Sydney, som arrangerte fire år tidligere.

OL som nasjonalt gresk prosjekt ble et luftslott. Da det punkterte, gikk lufta også ut av nasjonen. Veien videre blir tung for et desillusjonert folk.

Har man først dopet seg, er det vanskelig å fortsette uten kunstig hjelp.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter