Klima

Oljen er ikke hva den var

Bare fra klimasøksmålet ble reist i 2016, har verden utenfor rettssalen endret seg mye. Det gjør det ekstra spennende hva Høyesterett lander på.

Er den norske oljepolitikken grunnlovsstridig, og en trussel mot menneskeheten?

Høyres Michael Tetzschner var i 2014 med på å vedta miljøparagrafen i Grunnloven om retten til et sunt miljø. Han sa på Dagsnytt 18 før helgen at «det var ingen i Stortinget som tenkte at vi nå ikke kunne utlyse flere utvinningstillatelser». Etter sju dagers ankeforhandling i Høyesterett denne måneden, har dommerne nå trukket seg tilbake i plenum for å komme til en avgjørelse. Det er uvisst når dommen faller, men det kan skje allerede i år.

Interesser i konflikt

«Det norske oljeeventyret» har det blitt kalt. Selv om vi i lengre tid har visst at utvinning av fossilt brennstoff driver fram oppvarming av temperaturen og skaper store endringer i værforhold, natur og levekår, har dilemmaet vært vanskelig å virkelig diskutere i Norge uten raskt å falle ned i skyttergraver. For her er mange interesser inne i bildet.

Svaret kan være gitt på forhånd ut fra interessen man har, ikke hvilke argumenter som kommer på bordet. Det kan være oljeinteresser, ønsker om god inntekt til statskassen og Oljefondet, og arbeidsplasser langs kysten, og miljøorganisasjoner og andre som mener at ny leting etter olje og gass er uforsvarlig. Analyseselskaper som har kartlagt verdens reserver, har slått fast at minst 80 prosent av den olje, kull og gass som verden har, ikke kan benyttes. For det vil det sprenge tålegrensen som verden er blitt enig om, nemlig at kloden ikke må bli mer enn 1,5-2 grader varmere enn den var før den industrielle revolusjon gjorde sitt inntog.

Stort spenn

Midt i alt dette står hver enkelt av oss, som kan ha et blandet sett av interesser. Vi må kanskje velge hvilken fot vi vil stå på. Å si ja takk, begge deler, går ikke lenger. Men det kan hende at vi veksler litt.

I tillegg til ambivalensen for oss som lever i Norge nå, løfter klimasøksmålet fram ansvaret Grunnloven pålegger Stortinget og regjeringen for å sikre et sunt miljø for kommende generasjoner, og for mennesker i hele verden. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted murret litt over at han synes Greenpeace og Natur og Ungdom som har reist søksmålet, blander stort og smått. Søksmålet handler om tillatelser som ble gitt i 23. konsesjonsrunde i 2016. Men Sejersted opplever at argumentasjonen tar med seg hele verdens klimaproblemer, og setter hele den norske oljepolitikken på prøve.

Norsk institutt for menneskerettigheter, (NIM), har sendt et eget innspill til Høyesterett for å belyse «allmenne interesser». NIM rådgir Stortinget og skal «fremme og beskytte menneskerettighetene».

De nevnte letetillatelsene kan gi utslipp på 22 millioner (produksjon) pluss 370 millioner (forbrenning) tonn CO2 «på et tidspunkt da konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren kan overstige 430 ppm., tilsvarende 1,5 grader celsius». NIM skriver at FNs høykommissær for menneskerettigheter anser klimaendringer som den største trusselen mot menneskerettighetene noensinne. NIM viser også til dommen i nederlandsk høyesterett i den såkalte Urgenda-saken i fjor. Den konkluderte med at Nederland hadde en forpliktelse til å «gjøre sin del for å forhindre farlige klimaendringer, til tross for at det er en global utfordring».

Pila peker nedover

Mens søksmålet har gått sine runder, har det blitt klarere at olje og gass taper i lønnsomhet. Ny leting nå kan være et tapsprosjekt når det står klart om 15 år. Mark Lewis, energianalytiker i BNP Paribas, sa i et intervju med Vårt Land i fjor, at ny sol og vind allerede er billigere enn fossil energi. Barrieren er psykologisk. Vi er så vant til å tenke at olje og gass gir eventyrlige inntekter.

Den norske oljeskattepakken i vår fikk krass kritikk. Klimaomstillingsutvalget skrev i sin rapport i høst at pakken kan gjøre ulønnsomme prosjekter lønnsomme. Regningen kan gå til skattebetalerne. Ut fra rent økonomiske vurderinger anbefaler utvalget at det ikke tildeles nye lisenser.

Utvalget mener at det heller ikke står om et skremmende høyt antall arbeidsplasser. I ren produksjon er det 24.000 arbeidplasser. Ser vi på alt, inkludert oljeindustrien og næring tilknyttet olje og gass, har antallet svinget: 195.000 i 2015, 140.000 i 2017, og tilbake til 195.000 i 2018. Fra 2018 til 2019 forsvant det til sammen 251.000 jobber i Norge, men det ble også skapt 309.000 nye.

Tenke nytt

Å trappe ned norsk oljevirksomhet kan ha en pris, særlig for den har den som sin hverdag. Samfunnet kan gi hjelp i den overgangen. Uansett hvordan Høyesteretts konklusjon blir, har søksmålet satt på spissen at vi trenger diskusjonen, og vi trenger å se på saken med et så realistisk blikk som mulig, for oss selv, for verden og for etterslekten.

LES MER:

KrF kvesser program: Ikke nye oljelisenser på nye felt

Miljøpolitikere i H og Ap: Oljefortiden gir Norge ansvar for ren energi i U-land

Energiforsker Mark Lewis: – Sperren for å droppe olje er psykologisk, ikke økonomi

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima