Nei, nei, gutt

– Det er jo å slå inn åpne dører, sa en kollega da hun hørte at denne kommentaren skulle handle om folkeskikk på nett.

– Hvor mange hundre ganger har ikke det vært skrevet om?

Kollegaen min har helt rett. Helt siden kommentarfeltenes spedbarnstid på nett, har vi snakket om det: Hvordan oppføre seg. Hva er greit å si. Hvordan svare.

Men det er på tide å snakke om folkeskikk igjen.

I gårsdagens Vårt land skrev vi om hatytringer, og om at mye hets og sjikane aldri blir anmeldt. Og om journalister, skribenter, politikere og andre som får høre grove og krenkende uttalelser. Det er alvorlig. Noe er straffbart.

Andre uttalelser er kanskje lovlige, men likevel nedrige, ­respektløse, fæle og uhøflige.

De bringer i alle fall ikke et ­offentlig ordskifte til et mer ­nyansert nivå.

LES OGSÅ: Droppet å anmelde sjikane

Pes

Under en debatt om ytringsfrihet på litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor, foreslo ekstremisme-ekspert Øyvind Strømmen å revitalisere begrepet folkeskikk.

Aps Hadia Tajik var enig – og uttalte at hun ofte tenker når hun leser kommentarfelt: Kan ikke folk ta seg sammen?

En 17-årig jente skrev på ­Aftenpostens Si ;D-sider at voksne burde vite bedre enn å rakke ned på ungdom som kun vil skrive­ om noe de brenner for. Hun reagerte sterkt på alt «pes» en annen skribent – på 16 år – hadde fått, og setter skapet på plass:

– Det er flott at folk bruker ytringsfriheten sin til å motsi henne på en saklig måte, men dessverre ble kommentarfeltet dominert av folk mellom 30 og 50 år som burde lese seg opp på folkeskikk.

LES OGSÅ: Ber ikke politiet anmelde hatytringer

Ritualer

I Norge har vi problemer med små vennlighetsritualer som i andre samfunn letter omgangen mellom mennesker, ifølge professor i sosialantropologi, Anh Nga Longva. For flere år siden skrev hun en kronikk om kunsten å omgås fremmede.

Hun skrev: «Fra min primære sosialisering fra Vietnam har jeg ervervet et dypt forankret syn om mellommenneskelige relasjoner som en arena hvor høflighet spiller en naturlig og viktig rolle. Faktisk hadde jeg lært at det til en viss grad er evnen til å opptre høflig mot sine medmennesker som gjør et individ til en moralsk person.»

12 år etter er kronikken fremdeles aktuell, selv om den ikke dreier seg om ukultur i debattfora på nett. Den sosialantropologiske tilnærmingen, sammen med undringen fra en som kom utenfra, er tankevekkende.

LES OGSÅ: Politiets dør er lukket når jeg ber dem om hjelp

Det andre Facebook

En aktiv bruker av sosiale medier skrev dette: «Noen ganger blir jeg minnet på at det finnes et annet Facebook, langt bortenfor mine venner som deler artige observasjoner og hyggelige bilder av kattepuser og konfirmanter. Det andre Facebook er et sted som er alt annet enn vakkert – allikevel mener jeg vi trenger å bli minnet på at det finnes».

Selv er jeg bekymret for at når enkelte mener de kan si absolutt hva som helst på nettet, vil det få konsekvenser for hvordan man behandler hverandre ansikt til ansikt.

Er denne mangelen på folkeskikk et tegn på at folk er mer aggressive og hatefulle enn før?

Eller har det alltid vært sånn, men nå sies det med megafon over nett i stedet for rundt middagsbordet?

Høflighet

Alle ville svart «ja» på en spørreundersøkelse med spørsmålet:

Har du oppdratt barnet ditt til å utvise folkeskikk overfor andre mennesker?

For det er en dyd som må læres. Det kommer ikke av seg selv.

Men det folk skriver på sosiale medier viser at mange ikke har fått denne opplæringen.

Eller like viktig: Lært den bort selv.