Meninger

Når stormakter skal bli store igjen

Verden kan bli et mer utrivelig sted når statsledere melder seg på i kampen for å gjøre sine land store igjen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Donald Trump er overrasket over hvor effektivt han påstått selvlagede slagord «Gjør Amerika stort igjen» fungerer i nominasjonskampen. Slagordet ble for øvrig først benyttet av Ronald Reagan i presidentvalgkampen i 1980.

Trump har maktet å befeste inntrykket at det er hans kløkt som har gjort ham til en vellykket forretningsmann. Det kan det stilles spørsmål ved, for Trump startet med mange millioner dollar i arvede penger, og har vært involvert i flere stygge konkurser. Uansett er det grunn til å betvile at forretningsmessig suksess lett kan overføres til det politiske området.

Men et stort antall amerikanere kjøper budskapet, i all sin enkelhet. De roper på den sterke mannen, akkurat som russere og kinesere gjør det. Vladimir Putin rir på en enorm popularitetsbølge i Russland, til tross for at økonomien er elendig og rubelen har falt dypt. Putin har lenge akket seg over at Sovjetunionen ble oppløst for 25 år siden. I vekslingen mellom vervene som statsminister og president, har han systematisk jobbet for at Russland skal gjenreise seg til den stormakten som kommunistene i Kreml bygde opp.

Lørdag åpner Folkekongressen i Kina. 2943 delegater flokkes om den sterke mannen, president Xi Jinping, som tar et stadig tydeligere grep om makten. Kina markerer tydelig sine interesser i Sør-Kina-havet. Hvert år økes landets forsvarsbudsjett med rundt åtte prosent. Det er ikke småpenger som brukes til opprustning.

LES MER: Helt for noen, klovn for andre

Maktens gullstol

Skal et land bli betydningsfullt og stort, må det utvises vilje til å bruke makt. Den viljen har Putin. Han gjorde det i Ukraina, og russerne løfter ham på gullstol. Viljen har også Xi Jinping. 750.000 medlemmer av kommunistpartiet er straffet siden han kom til makten, forteller Dagens Næringsliv.

Egoet til Donald Trump beskrives nå i alle medier, men han sier ikke så mye om hvordan han skal gjøre USA stort igjen. Kanskje vil han bare få gjenreist den økonomiske veksten. Siden finanskrisen for sju-åtte år siden har USA slitt med økonomien. Selv om det nå går litt bedre, er ikke det opplevelsen amerikanere har. Mange har vært nødt til å stramme inn livreima. De liker det ikke. En politisk leder, som med en viss troverdighet kan love bedre tider, vil ha store sjanser til å vinne mange tilhengere.

Men slik Trump ordlegger seg kan man ikke utelukke at han også tenker at USA må fremstå som en enda sterkere militær stormakt enn landet allerede er. Når flere statsledere på hver sin del av kloden tenker slike tanker, er det grunn til å bli bekymret. Putins aggresjon i Ukraina og på Krim skremte en hel verden. Det blir ikke bedre om amerikanske velgere sender en stormannsgal mann inn i Det hvite hus.

LES OGSÅ: Trump refses som anti-Israel

Skepsis

Etter langvarige økonomiske nedgangstider, er det all grunn til å være skeptisk til sterke menn med overtydelige slagord og enkle løfter om bedre tider.

Politiske eksperter over hele verden klør seg nå i hodet over Trumps fremgang. For bare noen måneder siden ble han ikke gitt noen sjanse til å bli Amerikas 45. president. Han ble fremstilt som en entertaineren og bajasen som ga krydder til nominasjonskampen. At han i ustrakt grad skjelte ut motstandere og delte ut fornærmelser i alle retninger, var og er en del av imaget.

Rett etter 1. verdenskrig var de politiske analytikerne færre, men også da må det ha vært noen eksperter som lot seg forundre av Adolf Hitlers evner til å fascinere velgerne. Krigsydmykelsen og etterfølgende dårlig økonomisk utvikling, var avgjørende for at naziveldet kunne få støtte i Tyskland. Hitler sukret sitt hovedbudskap med at en bestemt rase hadde skylden for at det gikk så dårlig med nasjonen. Det endte med en katastrofe, både for verden og jødene.

USA er ikke blitt ydmyket på annen måte enn at muslimske ekstremister har slått til mot landet, og det har sannelig ikke vært så lett «å røke dem ut», som George W. Bush hevdet etter 11. september 2001. USA har måttet erkjenne at det ikke er en smal sak å være verdenspoliti.

LES MER: Donald Trump – en storkjeftet parentes?

Verdenssheriff

Om Trump tar mål av seg å bli en mer hardtslående verdenssheriff enn det Barack Obama har vært, strides ekspertene om. Etter supertirsdagen stilte NRK spørsmål om hva det betyr for Norge om Trump blir president. Slike spådommer skal tas med en klype salt, men det er i hvert fall én nordmann som er ekstra spent. Han heter Jens Stoltenberg og ble håndplukket av Obama. Natos generalsekretær skjelver nok i buksene over utsiktene til å få Trump som alliansens mektigste leder.

Balansen mellom USA og EU er interessant. Akkurat nå er det ikke mange europeiske politikere som virker å ha ambisjon om å gjøre Europa stort igjen. Britene truer med å melde seg ut av EU, og flyktningsituasjonen har lammet politiske beslutningsprosesser. I tillegg er det flere EU-land som ikke kan vise til samme økonomiske resultater som Angela Merkels Tyskland.

Kanskje er det noe sant i Donald Trumpe enkle analyse om at han har en unik mulighet til å gjøre USA stort igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger