Våre vestlige samfunn er så gjennomsyret av kristen tenkning at vi ikke merker det, skriver Tom Holland i boken «Dominion. The Making of the Western Mind» (som jeg anmeldte her i avisen 29.11).
Holland skriver om hvor radikalt kristendommen skilte seg fra det antikke samfunnets normer. I antikken var det en selvfølge at alle hadde sin plass, at man brydde seg om sine egne og bekjempet eller ignorerte de som var utenfor. Og det var selvsagt forskjell på folk. Slaver sto under herrene, kvinner skulle stå til tjeneste for menn. De mektige hadde retten på sin side, de svake skulle akseptere sin skjebne.
Så kom troen på at en mann som døde en ydmykende død, skulle være Guds sønn. En som sa at de fattige og små hadde Guds spesielle oppmerksomhet. En tro som sa at det ikke er forskjell på jøde og greker, slave og fri.
Noen protesterer på at kristendommen skal være opphavet til menneskerettigheter og velferdssamfunn. De viser til alle de uhyrligheter som er begått i kristendommens navn. Men en etisk norm opphører ikke for det om den ikke blir fulgt. Den kristne etikkens krav om barmhjertighet og likeverd har vært et korrektiv og en utfordring opp gjennom historien og slik formet samfunnet.
Sinnelagsetikk: Er Stålsett en godhetsposør?
I morgen skal Gunnar Stålsett stå for retten fordi han setter disse verdiene over det norske samfunnets konkrete lovanvendelse.
Noen av de som er kritiske til Stålsett, mener han er talsmann for en sinnelagsetikk. Sinnelagsetikken sier at en handling er god dersom den er gjort med en god hensikt. Den kritiseres gjerne for å være naiv ved å se bort fra konsekvensene av handlingen. Noen stempler den også negativt med ord som «godhetsposør», det vil si at man legger større vekt på selv å framstå som god enn om det man gjør har gode virkninger.
Men å si at vårt samfunns kristne normgrunnlag forplikter til en handling, er ikke sinnelagsetikk. Det er snarere pliktetikk. Pliktetikken sier at en handling er god dersom den er i samsvar med etiske normer for hva som er godt og rett.
Pliktetikk: Alles rett til arbeid
Pliktetikk kan vise til Guds vilje, til Bibelens budskap, til Jesu eksempel eller kristne verdier. Slike religiøse begrunnelser er gyldige for dem som føler seg forpliktet av dem. Men de siste hundrerårene har man gjerne villet forankre de etiske normene i noe allmennmenneskelig - som den menneskelige fornuft.
Immanuel Kant er den store foregangsmannen her. Hans kategoriske imperativ siteres ofte: At en handling er god dersom den kan gjøres til en allmenn norm.
Arne Viste - som allerede er dømt for det samme som Stålsett nå anklages for - har en slik allmennmenneskelig begrunnelse. Han viser til den allmenne norm at alle skal ha rett til å forsørge seg med sitt eget arbeid. Denne normen er nedfelt i Grunnloven.
Det betyr ikke at staten er forpliktet til å skaffe alle arbeid. Men poenget i dette tilfellet er at staten aktivt nekter noen mennesker å skaffe seg lovlig arbeid.
Konsekvensetikk: Loven regulerer innvandring
Det er ikke nødvendig å begrunne at det er et etisk krav at man ikke skal nekte mennesker muligheten til å arbeide. Det som krever en begrunnelse, er å fravike denne normen.
Staten begrunner dette med innvandringsregulerende hensyn, eller med andre ord en form for konsekvensetikk. Konsekvensetikken sier at en handling er god dersom den har gode konsekvenser - altså fører til gode resultater.
Å ansette en ureturnerbar asylsøker gir utvilsomt gode konsekvenser for den som får jobb. Men det kan ha andre konsekvenser som i sum blir negative. Det hevdes at det vil føre til at det strømmer ubegrunnede asylsøkere hit til landet. Det går i neste omgang ut over de reelle asylsøkerne. Altså blir konsekvensen negativ for samfunnet og for de som virkelig trenger asyl.
Men stemmer det? Var det en stor strøm av ubegrunnede asylsøkere hit før de rødgrønne endret regelen? Og er konsekvensene så store at det rettferdiggjør å ta en slik grunnleggende rettighet fra mennesker?
Lykke for de fleste
Rendyrket pliktetikk vil si at konsekvensene er irrelevante dersom man handler ut fra de rette normene. En konsekvent sinnelagsetikk vil si at en handling gjort i god hensikt er god, uansett hva konsekvensene blir.
Jeg vil tro de fleste vil tenke at det er nødvendig også å se på konsekvensene av en handling. Uhyrlige handlinger kan unnskyldes med at hensikten var god. Mye ondskap er gjort begrunnet i den rette moral.
Men kan konsekvensetikken stå alene og bestemme hva som er gode handlinger? I vårt samfunn står den versjonen av konsekvensetikken som kalles utilitarisme sterkt: En handling er god dersom den fører til størst mulig lykke for flest mulig.
Men også et slikt rendyrket prinsipp kan føre galt av sted. Mange grusomheter mot enkeltpersoner er begått fordi det var det som ville gi størst lykke til det store flertallet. Vi trenger normer for hva man kan gjøre mot den enkelte. Og konkrete lover og lovanvendelser må tåle å prøves på slike normer.
Grunnleggende
Når Stålsett står for retten på torsdag, gir det en anledning til å børste støvet av pliktetikken. Og til å minne oss om at de grunnleggende kristne verdier er likeverd for alle og barmhjertighet mot de som faller utenfor.
