Meninger

Nå er det grasrota som bestemmer

Når «kirken selv» utnevner biskoper, er det ikke de konservative kandidatene som vinner, men de lokale.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ann-Helen Fjelstad Jusnes er ingen rikskjendis. Torsdag ble hun likevel med stor selvfølgelighet presentert som biskop i Sør-Hålogaland. Hun står støtt i landsdelen der hun har levd hele sitt yrkesliv.

LES MER: Her er den nye biskopen

«Sendt fra Oslo»

I motsetning til de tre andre biskopene som Kirkerådet har utnevnt, er hun kvinne og tilhenger av likekjønnede ekteskap. Når dommen over det sittende Kirkerådets tilsettingspraksis nå skal felles (Jusnes er den siste biskopen rådet rekker å utnevne før nye medlemmer tar over), er det likevel et tydelig fellestrekk mellom Stein Reinertsen (Agder og Telemark), Per Arne Dahl (Tunsberg) og Olav Øygard (Nord-Hålogaland): De er ikke «sendt fra Oslo», slik flere av biskopene fra den rødgrønne regjeringsperioden var:

• Bergenseren og den gangen Ås-bosatte Helga Haugland Byfuglien jobbet i Oslo som generalsekretær i KFUK-KFUM. Hun ble først sendt til Østfold av Bondevik-regjeringen, deretter til Nidaros av Rigmor Aasrud.

• Ingeborg Midttømme hadde permisjon fra jobben som prest på Holmlia for å lede Presteforeningen, før hun ble sendt til Møre av Trond Giske.

• Østlendingen Halvor Nordhaug satt som praktikumsrektor på Menighetsfakultetet før Giske utnevnte ham til biskop i Bjørgvin.

• Atle Sommerfeldt hadde bodd mesteparten av sitt liv i Asker og var sjef i Kirkens Nødhjelp før han overtok bispeboligen i Fredrikstad etter Helga Haugland Byfuglien.

• Bergenseren Erling Pettersen byttet ut jobb og seng i Oslo med bispebolig i Stavanger.

LES MER: – Vi kan ikke tegne de partipolitiske løsningene, sier Jusens

Mer regel enn unntak

To av biskopene utnevnt i den rødgrønne tiden bryter dette mønsteret tydelig: Tor Singsaas i Nidaros og Solveig Fiske i Hamar var lokale favoritter som også hadde støtte i kirkelig statsråd. I en slags mellomposisjon finner vi Oslo-mannen Tor B. Jørgensen, som ble sendt til Bodø som domprost før han seks år senere ble utnevnt til biskop samme sted.

Mens det altså tidligere var regelen mer enn unntaket at en teolog med godt rykte og arbeidssted Oslo ble utnevnt til biskop i et bispedømme der han eller hun manglet tilknytning av betydning, har slike kandidater falt gjennom ved hver eneste rekrutteringsprosess siden Kirkerådet overtok utnevnelsesmakten. Bergenser og bymisjonsprest i Oslo, Kari Veiteberg, representerte denne gruppen i finaleheatet i Sør-Hålogaland.

Per Arne Dahl jobbet riktignok i Oslo domkirke og på Stortinget før han ble biskop i Tunsberg, men bostedsadressen og tilhørigheten hans var hele tiden i Buskerud.

LES MER: Hun er biskopen de trenger

«Kirken er en lokal kirke»

Trond Giske, som var kirkeminister fra oktober 2005 til oktober 2009 og utnevnte seks biskoper, snakket om helhetsvurdering de gangene han ikke etterkom den lokale grasrotas ønsker. Slike formuleringer har vi ikke hørt fra Kirkerådet i den tiden utnevningsmakten har ligget der.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Festtalene og generaldebattinnleggene på Kirkemøtet er fulle av variasjoner over utsagnet «Kirken er en lokal kirke». Det korresponderer utmerket med tanken om at folk skal få den biskopen de vil ha og ikke bli pådyttet en «Oslo-flinkis» uten tilknytning til bispedømmet.

Samtidig skal biskopene gjøre en jobb sammen, og de skal lede én kirke. Før eller siden kommer ropet om mer balanse i bispekollegiet. Det kan handle om kjønn, teologisk kompetanse, erfaring med diakoni eller minoritetsarbeid eller hva som helst. Før eller siden må Kirkerådet vrake lokalfavoritten til fordel for en kandidat som verken har kirkefolket i ryggen eller landsdelen i hjertet.

LES MER: Kirke-Norge sier nei til bispevalg

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger