Muhammeds idealstat

IslamNets leder Fahad Qureshi har tydeligvis skjønt at videoen der han gikk god for dødsstraff for homofile og steining for utroskap, ikke var særlig god reklame for verken hans organisasjon eller islam. I et langt innlegg i VG forklarer han at dette er slikt som bare gjelder i en islamsk stat - og ikke i Norge. Dessuten er slike straffer ment som avskrekking også i en slik idealstat.

Men bare det å ha en slik barbarisk fortidsstat som ideal, om aldri så utopisk, er avskrekkende for de fleste av oss.

Muhammed.

På Muhammeds tid var det å utbre religion med våpenmakt også vanlig blant kristne, og straffesystemet i middelalderens Europa var minst like brutalt. Men her i Vesten har vi lagt dette bak oss. Så godt som alle kristne tar fullstendig avstand fra at det som den gang ble praktisert er i samsvar med Jesu lære.

LES OGSÅ: Jesu sverdvers

Noen har etterlyst en slik reformasjon og nytolking innen islam. Og det har ikke manglet på slike demokratiske reformister de siste hundre årene. Men i det siste er de blitt overskygget av en annen nytolkning: Islamismen.

LES OGSÅ: Islamisme er politisk ideologi

Islamistene mener at Muhammeds middelalderstat må være idealet for alle tider, fordi profetens liv åpenbarer Guds evige vilje.

Å ha en slik barbarisk fortidsstat som ideal, om aldri så utopisk, er avskrekkende for de fleste av oss

Erling Rimehaug

Islamistene.

Islamistenes store ideolog, Sayid Qutb, var opptatt av at det ikke fantes noen stat i verden som virkeliggjorde denne profetens idealstat. At Vesten var falt i synd, var som ventet. Men for ham var den virkelige skandalen at de muslimske land hadde latt seg påvirke av Vestens idealer. Jihad mot de muslimske regimene og de frafalne muslimene - det vil si alle som ikke er islamister - var første trinn i hans strategi for å gjenreise det sanne islam. Derfor er det ikke overraskende at de fleste ofrene for islamistisk terror er muslimer.

LES MER: Jihadistenes kampskrift

I Midtøsten har alternativet til islamistene vært autoritære regimer, der det militære ofte har hatt den reelle makten. De har forfulgt islamistene.

Det gjaldt også i Egypt, og Qutb selv ble henrettet i 1966. Denne motstanden kan ha vært en av grunnene til at Det muslimske brorskapet ikke satset på den voldelige kampen han hadde preket, men i stedet valgte demokratiske virkemidler.

Kupp.

Deres kamp ble kronet med seier da Mohammed Mursi ble valgt til president i et demokratisk valg i 2012. Men var demokratiet bare et middel til å få makt, eller var det hva man virkelig ville satse på? Mursi gjennomførte tiltak som fikk mange til å tro at han ville avskaffe demokratiet. Det endte med at de militære tok makten tilbake.

Tyrkia kunne blitt nok et eksempel på det samme. Der hadde også militærstyret forfulgt islamistene. En av de som ble forfulgt og diskriminert for sine islamistiske synspunkter, var Recep Tayyip Erdogan. Etter å sluppet ut av fengsel, dannet han Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK), som skulle være sekulært og demokratisk. Det vant makten på demokratisk vis i 2002.

Erdogan.

At Erdogan gikk i gang med å ta fra de militære politisk makt, var et skritt i retning av et demokratisk Tyrkia, og han ble lenge sett som eksempel på en demokratisk islamisme. Men etter hvert tok han stadig flere skritt i udemokratisk retning.

Erdogan har ikke gått inn for å gjøre staten islamistisk - det ville vært i strid med Tyrkias forfatning. Men han innførte islam i den offentlige skolen og ga frie tøyler til sin senere erkefiende Fethullah Gülens islamske privatskolesystem. Mange i Tyrkia mener hans egentlige mål er en islamsk stat.

LES OGSÅ: Erdogan skylder på Israel

Erdogan kunne lidd Mursis skjebne dersom militærkuppet for to uker siden hadde lyktes. I stedet ble det Erdogans mulighet for å sikre seg kontrollen. Unntakstilstanden har ført til flere demokratiske tilbakeskritt, og det er grunn til å frykte at det tyrkiske demokratiet kan bli historie.

Uforenlig.

Det betyr ikke at islam og demokrati nødvendigvis er uforenlig. Selv om verken Indonesia, Pakistan eller Tunisia er ideelle demokratier, er det tross alt snakk om demokratiske stater, og det finnes innflytelsesrike Korantolkere som støtter demokratiet.

Men når profeten Muhammeds middelalderstat blir gjort til et evig mønster, blir demokratiet i beste fall en overgangsfase på veien mot sin rake motsetning - en autoritær islamisme.

Det har Qureshi - muligens ufrivillig - demonstrert.