Motstandsdagen

Kampen mot søndagshandelen endte med at regjeringen ga opp å liberalisere lukkeloven. Men det er en begrenset seier.

Den revolusjonerende kraften som ligger i hviledagen, har vi fortsatt langt fra oppdaget.

Motstand.

«I dagens samfunn er hviledagen en motstandshandling og et alternativ. Det er motstand fordi det er en insistering på at livene våre ikke er bestemt av produksjon og forbruk av varer. En slik motstand krever enorm innsatsvilje og felles støtte for å motstå sperreilden av forførende press fra det umettelige markedet.»

Slik skriver teologen Walter Brueggemann i en bok med tittelen «Sabbat som motstand». Den eminente eksperten på Det gamle testamente tar oss med på en gjennomgang av sabbatsbudet. Og som vanlig gjør han de gamle bibeltekstene høyst relevante i dagens samfunn.

LES OGSÅ: Brueggemann om Israel

Vi har hatt en tendens til å se Det gamle testamentets sabbatsbud som et uttrykk for en lovisk gjerningsreligion. Vi har hørt hvordan Jesus selv brøt reglene. Men har ofte glemt at han ikke opphevet dem, men derimot vendte oppmerksomheten mot lovens hensikt. Brueggemann påviser at budet om å helligholde den sjuende dagen er helt grunnleggende for hele det bibelske budskapet.

En Gud som hviler.

Bibelens Gud er en Gud som kan hvile og som vil at vi skal få hvile. Dette i motsetning til denne verdens guder, som hele tiden krever innsats og som aldri lar oss hvile. Det var slik Farao var, den guden som Israelsfolket ble befridd fra i Egypt. Brueggemann lar Farao representere denne verdens guder som leder oss inn i ufriheten.

Farao krevde stadig økende produksjon og nektet folk hvile. Det er det samme kravet som kommer fra vår tids gud: Det aldri hvilende markedet.

– Mammons vei er endeløst begjær, endeløs produktivitet, endeløs rastløshet uten noen sabbat. Jesus lærte oss at vi ikke kan tjene både Gud og Mammon, skriver Brueggemann.

Gud, derimot, kunne hvile på den sjuende dagen, i trygg forvissning om at skaperverket var såre godt og ikke krevde konstant innsats for å fungere. Når vi velger om vi vil tjene Gud, står valget derfor mellom hvileløshet og hvile.

Ny virkelighet.

Hviledagen er mye mer enn bare en pause fra hverdagene. Hviledagen skal sette sitt preg på de andre dagene, forandre hvordan vi lever også dem.

LES OGSÅ: En dag for gjenskapelse

– I Mosebøkene ser vi at sabbaten ikke bare er en festdag, men en ny sosial virkelighet som også preger de andre seks dagene. Folk som helligholder hviledagen, lever annerledes alle ukens sju dager, skriver Brueggemann.

Men derfor må hviledagen være en annerledes dag. Dette blir tydelig når Brueggemann kommer til gjennomgang av Det gamle testamentets profeter. Gjennom dem sier Gud at han hater folkets sabbater og religiøse høytider.

LES OGSÅ: Handler likevel

Hvorfor? Jo, fordi de lar hverdagen prege hviledagen, og ikke omvendt. På sabbaten sitter de og venter på at gudstjenesten skal ta slutt, slik at de kan fortsette med å tjene penger, fortsette med å undertrykke den fattige og utnytte andre mennesker. De har latt hverdagen prege hviledagen, i stedet for omvendt.

Det samme har vi gjort, sier Brueggemann, når vi bruker hviledagen til å shoppe, til å bygge karriere, til i det hele å leve slik vi lever de andre dagene i uka.

Vi slipper.

Da Jesus nektet å underordne seg de ytre forskriftene for hviledagen for å kunne bruke den til å tjene sin neste, stilte han seg i tradisjonen fra profetene.

Likevel utviklet også kristendommen sine livsfornektende regler for hva som var lov på søndagen. Som reaksjon på det har vi kastet vrak på det godet som en virkelig hviledag er.

I stedet for å si hva vi ikke har lov til å gjøre på hviledagen, setter Brueggemann opp en liste over hva vi skal få slippe å gjøre: Du behøver ikke kjøpe mer, du behøver ikke selge mer, du behøver ikke kontrollere mer, du behøver ikke vite mer, du behøver ikke å kjøre ungene til aktiviteter, du behøver ikke være yngre eller vakrere, du behøver ikke å utrette mer.

Å leve slik, er å yte motstand mot det prestasjonssamfunnet som aldri vil la oss være i fred. Det er å gå mot tidens guder. Det er å bli en motstandskjemper.

Annerledes.

Å protestere mot søndagsåpne butikker var enkelt. Å leve et annerledes liv, er langt mer krevende. Kan seieren over lukkeloven inspirere til det?