Motivasjonstyranniet

En gallup gjennomført for tankesmia Manifest dokumenterer nordmenns dype skepsis mot at noen skal hente ut overskudd fra virksomheter som tilbyr velferdstjenester på vegne av det offentlige.

Som Vårt Land skrev tirsdag: Bare 11 prosent mener det bør være opp til den enkelte bedriftseier å bestemme hvor mye overskudd som kan hentes ut fra drift av sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern. Bare 24 prosent synes at et velferdsmarked helt uten kommersielle aktører er en dårlig eller veldig dårlig ide.

Listhaug og biskopene

Ut ifra gallupen vet vi ikke hva denne motviljen bunner i, men det er fristende å trekke en parallell til debatten om godhetstyranniet. Sylvi Listhaug kritiserte biskopene (og mange andre) for å være mer opptatt av motivasjon enn av resultat: Når sinnelaget blir viktigere enn resultatet, er vi på ville veier.

Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og barnevernspedagoger må leve med folks forventninger om en ikke-økonomisk motivasjon for «myke» yrkesvalg. I forhandlinger er disse gruppene flinke til å understreke at de «valgte ikke denne jobben på grunn av lønna» – før de legger til at det kunne vært greit å ha til smør på brødskiva likevel.

Legger lista for høyt

Ordet «profitt» skitner til vanlige folks bilde av velferdssektoren. De som jobber der skal jo være opptatt av å møte mennesker, bety noe for andre og utgjøre en forskjell for dem som trenger det mest.

Samfunnet bruker allerede mye penger på helse, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern – og mer skal det bli i årene som kommer. Det viktigste kravet til det som kjøpes inn for fellesskapets midler, må være at pengene brukes effektivt og at vi får mest mulig for hver krone.

Noen ganger brukes skatte- og oljepenger best hos noen som også klarer å gi litt tilbake til eierne. Det bør ikke være et problem. Å stille et implisitt krav om at den som leverer tjenesten, først og fremst skal være motivert av idealisme, er å legge lista høyere enn vi har råd til.