Misjonsturbulens

Men Vidar L. Haanes', kirkehistorieprofessor og sønn til en tidligere styreformann i Santalmisjonen, spådom om Kristen-Norges største organisasjonsfusjon, har gått i oppfyllelse.

Mye har gått galt

15 år etter at Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet sammen etablerte indre- og ytremisjonsorganisasjonen Normisjon, gjør organisasjonen opp status. Generalforsamlingen, som starter i Grimstad mandag, kommer etter en turbulent treårsperiode – der mye har gått galt:

• Landsstyret tilsatte ny generalsekretær sommeren 2013, men et halvt år senere trakk styret tilsettingen tilbake – før Ingvar Torsvik hadde begynt i jobben.

• I 2014 var Normisjons underskudd 15 millioner kroner. Gaveinntektene var nær 7 millioner lavere enn budsjettert. Ledelsen varslet derfor nye personalkutt, oppsigelser, omorganisering og økonomisk snuoperasjon – enda en gang.

• En tredjedel av Normisjons hovedadministrasjon må nå slutte, flere av dem ved oppsigelse. Målsettingen har vært å sende ut flere norske misjonærer, men av økonomiske grunner legges det nå i stedet opp til misjonærreduksjon.

• Flyttingen av Gå Ut Senteret fra Hurdal til Trondheim blir av mange oppfattet nærmest som nedleggelse av misjonsskolen som var et hjertebarn i «gamle» Santalmisjonen.

[ SJEKK UT ÅRETS SOMMERSTEVNER HER ]

Klar beskjed

Størst oppsikt har Normisjon-styrets håndtering av «generalsekretær-saken» forårsaket.

I juli for to år siden ble teologen og kommunelederen Ingvar Torsvik, et totalt ubeskrevet blad i Normisjon, ansatt som generalsekretær Rolf Kjødes etterfølger. Men et par uker før nyttår, da Torsvik skulle begynne, fikk han klar beskjed om at han ikke var rette mann til jobben likevel.

I utgangspunktet begrunnet Normisjon-styret vrakingen av Torsvik med «ulik forståelse av lederskapsrollen som stillingen innebærer». I siste runde, etter at partene i januar 2014 inngikk forlik, het det at «bakgrunnen for opphevelsen av ansettelsesforholdet skyldes forhold i Normisjon, som Normisjon må ta ansvar for og som Torsvik ikke kan bebreides for».

Hva disse «forhold i Normisjon» egentlig bunnet i, har få fått helt tak i. Kanskje vil generalforsamlingen få svar.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mange hjertebarn

Det kan virke som en hovedutfordring for Normisjon, med omlag 70.000 tilhørige og en omfattende virksomhet, er at bevegelsen henger for dårlig sammen.

Organisasjonstrukturen i Normisjon er desentralisert, og landsledelsen har begrenset myndighet og også økonomisk få styringsmuligheter. Og mange i Normisjon har mest tilhørighet til sin lokale sammenheng – eller til sitt eget «hjertebarn».

Denne våren har særlig folk med bakgrunn i Santalmisjonen gitt uttrykk for dyp skuffelse og uro. Vedtaket om å flytte Gå Ut Senteret ser ut til å være dråpen som fikk begeret til å flyte over – for mange.

Sterke ord

En vanligvis sindig mann som Hans Thore Løvaas, tidligere leder av Normisjons internasjonale avdeling og fungerende fungerende generalsekretær og rektor ved Gå Ut senteret, setter sterke ord på dette når han til Agenda 3:16, uttaler:

«Det største tapet vil være oppslutningen fra de mange misjonsvennene som føler at Normisjon nå har tatt fra dem det siste som Santalmisjonen brakte med seg inn i fusjonen. Først solgte man eiendommene og Santalgården for å hjelpe på driften av Normisjon og så til slutt tok man Gå Ut Senteret. Når samtidig misjonærtallet synker til under 20, blir Normisjon mer og mer en indremisjon med et mindre og mindre ytremisjonsengasjement.»