Musikk

Merkevarevinneren Skjærgårds

Skjærgårds Music Missions-konsept med høy konsertkvalitet og like høye Jesus-faktor, 
har gitt dem en merkevare som har stått imot alle værskifter i kultur- og kirkelandskapet.

Festivalen som dras i gang for 35. gang i dag, er Norges eldste pop- og rockfestival. Mannen bak Quart-festivalen, Toffen Gundersen, som kjenner festival-Norge bedre enn sin egen bukselomme, sier til Vårt Land at Skjærgårds har en sterk identitet og et godt produkt som gjør at folk kommer tilbake. Noen drar dit på anbefaling fra foreldre som selv var der da de var i den alderen. De aller fleste på eget initiativ. Selv om Skjærgårds de første årene måtte­ gå noen runder med enkelte bekymrede kirkeledere, tok det ikke mange årene før sistnevnte innså at kampen mot pop og rock var et tapt slag. I dag skal man lete lenge etter noen som har noe vondt å si om festivalen. Den har bevist sin berettigelse.

LES OGSÅ: Skjærgårds vil ha ­kristne artister

Rasert murer

Det er til Skjærgårds de beste kristne artistene kommer. Innimellom også «vanlige» verdensstjerner. Det er flust av søte jenter og kjekke gutter der, også kjæresteemner. Forkynnelsen er tydelig, har alltid vært det, men likevel ikke fordømmende eller svermeriske. Seminarene er rettet mot så vel eget kristenliv som misjon og den tredje verden. Skjærgårds’ mange-­årige festivalprest (nå daglig leder for Skjærgårds Live), teologen Kristin Brandsæter, har et våkent øye til den kristne læren og forkynnelsen. I en tid hvor flere pastorer og prester er livredde for å skru den åndelige temperaturen over Ola Nordmanns bekvemmelighetsnivå, sier Skjærgårds programerklæring at det viktigste for dem er å vinne mennesker for Kristus. Noe som først og fremst skjer gjennom konserter med budskap og sosialt samvær med gode samtaler. Skjærgårds har uten tvil har vært en viktig bidragsyter til at murene mellom de ulike kristenmiljøene i Norge de siste fire tiårene er blitt brutt ned omtrent til jordsmonnet.

LES OGSÅ: Derfor er ikke Gud mer synlig i popen

Verdensformat

Musikken har alltid hatt høy prioritet på Skjærgårds. I starten var det ensbetydende med å snu en menighets- og kristen stevnetradisjon hvor det talte ordet var hovedretten og musikken desserten, fullstendig på hodet. Artister har fått boltre seg på en stor hovedscene foran et entusiastisk publikum, med de aller beste lyd- og lysforhold. At Skjærgårdspublikumet kan virke entusiastiske, nærmest uansett hvem som står på scenen, kan skyldes generelt godt festivalhumør. Kanskje også at det genuint musikkinteresserte publikummet etter hvert har fått selskap av stadig flere hvor festen er viktigere enn musikken. Det er ikke noe galt i det.

Det samme har skjedd med KRIK-stevnene, hvor de genuint idrettsinteresserte som fylte opp de fleste plassene de første årene, etter hvert er blitt i mindretall. Det er uansett ikke få artister av verdensformat som har besøkt Skjærgårds: Koinonia, Al Green, Larry Norman, Kirk Franklin, Andrae Crouch, Michael W. Smith, Delirious? og Stryper, har alle fortjent jubelen de har fått.

LES OGSÅ: Skjærgårdsgospel hedret med pris

Kremartister

For flere av Norges største og beste artister har Skjærgårds vært viktig starthjelp for karrieren: Bjørn Eidsvåg, Hans-Inge Fagervik, Jan Groth, Loch Ness Mouse, og Humming People er blant dem som tidlig fikk et stort publikum der. Et kristent publikum, som ­enkelte tidlige skjærgårdsartister senere ikke har vært like opptatt av. Men likefullt et publikum som heiet dem fram og kjøpte platene deres, da de trengte det som mest.

Skjærgårds trengte aldri å bygge opp et artist-renomé. Det var der fra den første festivalen i 1981: Jan Groth, Bergen Jubilee Singers, Presens og Bjørn Eidsvåg var kremen av norsk populærmusikk på den tiden. Her fikk de spille for 2.500 på en scene bestående av to innleide trailertilhengere med forskalingsplater imellom. Utvilsomt det mest moderne som befant seg på området til Berg museum i Kragerø. At flere av artistene senere har spurt om å få komme tilbake, skyldes sannsynligvis også at de har stortrivdes. Og at de, i et ellers ofte uryddig bransjemiljø, alltid har fått honoraret sitt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk