Men kaste bøker? Det får jeg ikke til

«Gir denne tingen deg glede? 
Hvis ikke, kast den.»

Den traff nok samvittigheten, denne oppfordringen i Vårt Land om å rydde. Hvordan hadde det seg ellers at jeg dagen etter gikk løs på alle papirene på skrivebordet mitt, som jeg stadig må bla gjennom for å finne det jeg trenger? Jeg kastet faktisk halvparten.

Men ga de andre meg glede? Forsikringspapir­ene, utskriften fra grunnboken for hyttetomta, verkstedregningen på bilen og prøveresultatene fra legen. Når jeg beholdt dem var det jo fordi jeg tror jeg kan komme til å få bruk for dem, ikke fordi de gir glede.

LES OGSÅ: Lykken er å rydde

Så gikk jeg løs på alle stablene med bøker jeg enten nylig har lest, holder på å lese eller har tenkt at jeg skal lese. Jeg fant noen som jeg vet jeg aldri kommer til å lese. De gir meg ikke glede, men dårlig sam­vittighet. Men kaste bøker? Det får jeg ikke til.

Da jeg var i militæret, hadde vi en instruktør som lærte oss hvordan vi skulle overleve i fjellet. Han hadde en stor sekk, som han etter hvert fylte med gjenstander – hver gang med replikken: «Godt å ha i sekken».

LES OGSÅ: Det er faktisk ikke rart å ønske seg en hytte uten vann og strøm

«Kjekt å ha» heter det også i Øystein Sundes vise om samlemani. Min far var en representant for den generasjonen som hadde lært seg å ta vare på alt som kunne komme til nytte. Det skyldtes delvis dårlig råd – å kjøpe nytt var å kaste bort penger. Men det var jo også ressursutnyttelse, fjernt fra dagens «bruk og kast».

I Riksarkivet lærte jeg arkivverkets grunnregel: Det er umulig å vite hva framtidas forskere vil være interessert i. Derfor tar vi vare på alt. Det er noe ved den tanken som appellerer til meg. Når det er greit å kaste alt, uttrykker det en forakt for tingenes verdi.

Selvsagt kan dette drives for langt. Jeg er glad for konas ukentlige turer til den lokale gjenbrukssentralen, så vi ikke gror ned i ting som vi slett ikke trenger.

Men når jeg lar blikket gli over bokhyllene mine, gir det meg glede. De fleste bøkene kommer jeg ­aldri til å lese igjen. Men de er en del av livet mitt som jeg ikke ser noen grunn til å kvitte meg med. Bare jeg finner ut hvor jeg skal plassere neste bokhylle.