Verdidebatt

Mellom svart og hvitt

Dersom vi stenger det religiøse ordskiftet ute fra den offentlige debatten, risikerer vi at det havner på bakrommet. Det er ingen tjent med.

Det var nettopp på bakrommet han ville ta debatten, leder i Islam Net Fahad Quereshi, etter ordskiftet med Shoaib Sultan og Linda Noor om hans oppfordring til "verbal jihad".

Angår alle

Sultan takket for invitasjonen, men han ville ikke på bakrommet. Han mente forsoningen måtte skje mellom de involverte parter – "og i dette tilfellet er de involverte partene hele samfunnet og ideologien til Islam Net".

Det bør settes to streker under Sultans poeng: Skal vi leve side om side, angår ordskiftet i de religiøse miljøene hele samfunnet.

Dagbladets Aksel Braanen Sterri har beklaget sin beskrivelse av religion som en livsfarlig tankekonstruksjon. Likevel er han ikke alene om synet, og ytterliggående islam har ført til at flere mener det samme.

Dersom vi utdefinerer religionen fordi den viser oss sine mørke sider, mister vi muligheten til å bidra til endring. Og vi bekrefter bildet man dyrker i mange lukkede religiøse miljøer. Det er «oss og dem».

SE DIREKTE FRA ARENDALSUKA TORSDAG:

• Klokken 18: Hvem blir overhørt og hvorfor? Sjefredaktør Åshild Mathisen i debatt

• Klokken 20: Tidligere Jesus-soldat Rut Helen Gjævert deltar i religionsdebatten fra Arendalsuka

Farlig utenforskap

«Å utdefinere mennesker kan være forferdelig farlig», sa Ap-nestleder Hadia Tajik i lørdagens Dagbladet-portrett. Folk oppfatter det som usannsynlig at hun er muslim, og tar det for gitt at islam er noe hun vil ta avstand fra.

Jeg deler Tajiks bekymring for de trange rammene religiøse mennesker utdeles i en sekulær offentlighet. Mens utenforskapet for kristne som regel begrenser seg til å skape vonde følelser hos den enkelte, kan det å utdefinere norske unge muslimer forrykke deres følelse av tilhørighet til det norske samfunnet.

I dag møter jeg journalist Rut Helen Gjævert til samtale på Arendalsuka. Hun har skapt debatt med TV-serien «Frelst» om sin fortid som ekstrem Jesus-soldat. Det jeg synes gjør Gjæverts beretning spesielt sterk, er at hun ikke gir opp troen på at religionen har en relevant plass hos mennesker.

Hun sier at hun ønsker å vise hvorfor tro betyr så mye for noen, og håper serien hennes har skapt større forståelse for hva det vil si å være religiøs. «I Norge sier vi ofte at tro er en privatsak, men tro er altså dypt vevd sammen med identitet, verdisyn, menneskebilde og gudsbilde. Tro påvirker hvordan vi lever livene våre», sier hun.

LES OGSÅ: Dette etterlyser Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri i religionsdebatten

Må forbys

Komiker Zahid Ali skriver i Aftenposten at han har mange vonde erfaringer med å vokse opp i et strengt muslimsk hjem og miljø. Derfor er det kanskje forståelig at han kaller religion for «steining av fornuften» og mener foreldre må forbys å prakke religion på barna.

Dersom religion blir definert som en uting, slik den blir i Alis oppgjør – bekreftes bildet fra religiøse ledere som sier at det bare finnes rett og galt, sort og hvitt. «Omverden forstår oss ikke, den forakter oss.»

Det må være rom også for Zahid Alis kraftfulle avvisning av religion, det speiler hvor sterkt han har opplevd undertrykkelsen. Den rebelske stemmen høres langt inn i moskeene. Samtidig trenger vi mer enn noen gang stemmen fra Gjævert og Tajik. De som tar oppgjøret med destruktive i religionen, men som ikke gir slipp på den. De som utfordrer og kritiserer innenfra. De representerer en mulighet for dem som befinner seg i lukkede miljøer, en bro over i noe friere. De utvider det religiøse rommet.

LES OGSÅ: Sjefredaktøren ber deg ta kontakt

Gråsonen

Shoaib Sultan mener ikke-troende må engasjere seg mer fordi religionsdebatten handler om hvordan vi skal leve side om side i samfunnet. Å avvise troen beveger ingenting, det sementerer «oss og dem». Åsne Seierstad har kalt det for gråsonen, det man finner mellom svart og hvitt. «Man kan kalle sonen grå, eller man kan kalle den fargerik.»

I vårt flerkulturelle samfunn, der det er tendenser til utenforskap og parallellsamfunn basert på religion, er det nettopp gråsonene som representerer en vei ut, en vei videre. Den gråsonen består av dem som tror, håper og tviler. Dem som sparker løs men samtidig holder fast.

Disse er kanskje de viktigste endringsagentene i vårt flerreligiøse samfunn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt