Meninger

Medaljens stygge bakside

Når viktige samfunnsaktører ukritisk opphøyer mennesker til en uangripelig posisjon, har vi et problem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bygdas store helt. En ildsjel som mer enn ofte gjør seg fortjent til heder og ære i lokalavisa så vel som fra samfunnshusets talerstol. Suksessfull friidrettstrener, populær kultursjef, frivillig verge på det lokale asylmottaket, mottaker av Kongens fortjenstmedalje – og overgriper.

Det er denne historien NRK forteller i podkasten «Hele historien: Trener og overgriper» som ble sluppet forrige uke. Fire voksne menn i 50-årene forteller gjennom to episoder hvordan de ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep fra treneren sin på friidrettslaget Ren-Eng i bygda Engerdal i Hedmark. I en periode på over 40 år skal treneren ha forgrepet seg på unge gutter på friidrettslaget med jevne og ujevne mellomrom. En av dem som forteller sier han ble utsatt for mer enn hundre overgrep.

Saken mot treneren havnet til slutt i tingretten i fjor. Den over 80 år gamle mannen innrømmet da å ha seksuelt forgrepet seg på åtte gutter. Politiet sa i den forbindelse at de fryktet større mørketall. De aller fleste tilfellene var uansett foreldet, men siden et av dem skjedde så sent som i 2011 ble han likevel dømt til fengsel der han nå sitter.

«En legende takker av»

At det tok ofrene årevis å fortelle om hva de hadde opplevd, er ikke vanskelig å forstå. Treneren var tross alt hele bygdas store helt. Han var blitt løftet frem av både ordførere, lokalaviser, foreldre og foresatte. Lokalsamfunnet stod igjen i sjokk. Ingen av dem som bidrar i podkasten, sier de noen gang mistenkte noe som helst. Treneren var et forbilde. En sympatisk og støttende voksenperson som betydde mye for mange – særlig guttene han trente.

Medaljene og pokalene rant inn under den suksessfulle treneren. Han hadde gitt den lille bygda et navn. Ikke var det rart at han ble opphøyd som bygdas store helt. Et kjapt søk i Retriever viser at lokalavisa Østlendingen har omtalt treneren nesten 200 ganger. Blant treffene lyder overskrifter som «– Betydde alt for min karriere», «En legende takker av» og «Hedres med priser fra kretsen».

Baksiden av medaljen

Men medaljene til Ren-Eng hadde en stygg og mørk bakside. Og selv om denne saken først og fremst kan virke som en påminnelse om hvor lett det er skjule slike sider, kan den også leses som en advarsel til samfunnets viktigste aktører. Vi er alle med på å løfte folk frem – i utgangspunktet helt vanlige folk – som vi verken kan eller nødvendigvis skal kjenne ut og inn. Dette gjelder både mediene, så vel som idrettslag og menigheter rundt omkring i landet.

Å løfte folk frem er først og fremst knyttet til noe positivt. Kanskje særlig gjelder dette i tilsynelatende uskyldige miljøer som i idretten og den lokale menigheten. Likevel er det dessverre altfor mange eksempler både på trenere, prester og ungdomsarbeidere som har vist seg å leve dobbeltliv. Gjerne har de klart å skjule oppførselen sin over lengre tid. Og det må kanskje disse miljøene og aktørene rundt ta på seg noe av skylden for.

En førsteside verdig

Noen ganger tenderer den sunne oppløftingen seg til å nærme seg en glorifisering. Den grensen kan være hårfin og vanskelig å gjenkjenne. Like lett som det er å skape syndebukker, er det å skape idoler og profiler av tilsynelatende ekstraordinære mennesker som gjerne kan vise til strålende resultater og lovord fra dem rundt seg.

Å vie førstesiden av menighetsbladet til den mest populære ungdomsarbeideren eller lokalavisas forside til bygdas mestvinnende trener, er som vane å regne for både først- og sistnevnte publikasjon. Men noen ganger kan det også vise seg å bli en farlig vane. En vane der evnen til sunn, kritisk fornuft forsvinner og man ender opp med å la seg blindt lede.

Harvey Weinstein, left, leaves a Manhattan courthouse after closing arguments in his rape trial in New York, Friday, Feb. 14, 2020. (AP Photo/Seth Wenig)
Den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein er blitt beskyldt for å utnytte unge, kvinnelige skuespillere. FOTO: Seth Wenig/AP Photo

Fra Engerdal til Hollywood

I disse dager møter den amerikanske filmprodusenten og metoo-anklagede Harvey Weinstein i retten for å ha utnyttet unge, kvinnelige skuespillere. Weinstein ble, ikke ufortjent, sett på som en legende innen sin bransje. Han er bare et av mange eksempler på glansbilder som har havarert siden metoo-bølgen kom veltende med stor kraft i 2017.

Det er langt mellom Hollywood og Engerdal. Men i begge saker er det snakk om tilfeller av noen som er blitt løftet frem – både av sin respektive bransje og sitt miljø, og av mediene. En folkekjær profil oppstår nemlig ikke i et vakuum. I begge saker har fasaden også blitt revet ned – av de aller mest sårbare. Det krever et uendelig mot å ødelegge et slikt heltebilde. Sannsynligvis ville det vært enklere dersom det ikke stod like mye på spill. Det kan kanskje aktørene rundt ta selvkritikk for.

Etter en slik tragedie som i Engerdal, har det lite for seg å forsøke å fordele skylden utover et lokalsamfunn. Det som likevel har noe for seg er å utfordre samfunnets aktører til å være varsomme med hvilken innpakning de gir fremtredende mennesker. Man kommer langt bare ved å bruke evnen til sunn, kritisk tenkning – og oppfordre andre til å gjøre det samme.

LES MER FRA VÅRT LAND:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Meninger