I sin åpningstale til landsmøtet bød Grande på en sjelden samling med skryt – etter bare tre måneder i regjering. For talen til landsmøtet var hennes første store sjanse til å hylle ekstremforvandlingen fra i fjor vår:
Da Frp ennå var et «ikke-ord» i Venstres samarbeidsdebatt – og partiets regjeringsmodell ble stemplet som komplett urealistisk. Også fra enkelte av partiets egne tillitsvalgte, om man fikk dem på tomannshånd.
«Hvem hadde trodd», innledet Grande og snakket opp partiets ferd det siste året. Ordet stolt gikk igjen. Kontrasten til fjorårets tilstand på denne tiden – med 2-tallet på gallupen og mye mismot i rekkene – er uomtvistelig.
LES OGSÅ: Venstre-jubel for asylseier
Store ord
Grande brukte svært mye tid på å gjennomgå seiersrekker i Jeløy-erklæringen. For Venstres del er regjeringsprogrammet en «grønnere, rausere og mer sosialliberal regjeringsplattform enn vi noen gang har hatt i dette landet». Partilederen brukte store ord.
At pelsdyrnæringen skal legges ned, er en av de store triumfene i plattformen. Venstre-lederen har i et ferskt intervju avslørt at Siv Jensen og Erna Solbergs ja til å gi Venstre gjennomslag her var medvirkende til at hun selv sa ja til å gå i regjering. Det var en test på imøtekommenhet.
Da Lars Sponheim var landbruksminister i 2002, ga han næringen 10 år på seg. Men nå er det Venstres krefter – hos «pelsvennene» i Høyre og Frp – som gjør forskjellen.
Indremedisin
Grande trakk også frem rusreformen – at brukere skal møtes med behandling og ikke straff – som en triumf. Ikke minst tar partiet æren for elbil-politikken – fordi «det er Venstre som har skapt den».
Skrytesamlingen skal nå flere enn pressen – aller mest delegatene selv. For Grandes regjeringsprosjekt er nemlig avhengig av at grasrota er stolt av det. Og at møtedeltakerne kan snakke godordene videre der hjemme – og være tilfredse. Det er en farlig start på regjeringslivet om de vender hjem fra hotellkompleksene ved Gardermoen som tvilere på det partiet holder på med.
LES OGSÅ: Ber Rotevatn om en bio-pause
Tøffe tider
Dessuten har ikke Venstres uker i regjering hittil vært den mest synlige forestillingen i norsk politikk. Grande og de to andre statsrådene – Iselin Nybø og Ola Elvestuen – har ennå for kort fartstid til å kunne drive større utsalg av politikk – i «konkurranse» med etablerte statsråder.
Og for representantene på Stortinget har det handlet en del om lagbygging: De skulle nå være felles lag med eks-fienden Frps folk i komiteene. Så kom Listhaug-saken – og hele regjeringsprosjektet var i fare. Den siste uken har nok en gang sex-rykter fra et bryllup for snart ti år siden fulgt oppmerksomheten om Grande inn mot landsmøtet.
Avgjørende hverdag
Fortsettelsen på den feiringen Grande i går dro i gang, er harde hverdagsdager for Venstre-folket. I korridorene sier delegater at det avgjørende er hvor mye partiet kan få flyttet av politikk. Og hvor mye Høyre og Frp faktisk vil slippe lille Venstre til.
Men akkurat der var Venstre-leder Grande «væpnet» med en motiverende oppkvikker: I talen slapp hun nyheten om at en gammel kampsak var på plass: Asylsøkere på integreringsmottak skal få lov til å jobbe, alt fra 14. mai. Dette har Venstre kjempet for i ti år.
Etter regjeringsdeltakelsen er neste store styrkeprøve for Venstre å stille like bra med lister som sist ved lokalvalget i 2019. Grande sa rett ut at det vil være «for ille» om de ikke maktet jobben. Her kan hverdagsliv avgjøre. Og om det er entusiasme eller slitasje som blir bildet av Venstre fremover.