Donald Trumps svik mot sine kurdiske allierte skaper usikkerhet rundt i verden. Det er et tegn på at USA trekker seg tilbake fra Midtøsten.

Den republikanske majoritetslederen i Senatet, Mitch Conell, ser dette som et farlig skritt bort fra det internasjonale systemet USA til nå har støttet. «Vi bygde dette systemet, og vi har hatt de største fordelene av det», skriver han.

Andre, som for eksempel Hans Rustad i Document.no, mener det er fornuftig av Trump å trekke seg ut av Midtøsten. Siden USA nå er selvforsynt med olje, er det ikke lenger noe å hente der, det er bare tap å involvere seg.

Israel

Et sted der man ikke tar lett på en amerikansk tilbaketrekking, er i Israel. I snart femti år har USA vært Israels sikre støtte.

Slik har det imidlertid ikke alltid vært. USA stemte nok for opprettelsen av en jødisk stat i 1947. Men det var våpen fra sovjetblokken som reddet Israel i krigen i 1948.

USA ville ikke involveres i det de oppfattet som britiske og franske koloniprosjekter i Midtøsten. De prioriterte et godt forhold til de arabiske olje-eksportørene.

LES MER: I folkemordets skygge.

Araberstatene

Men da Sovjet på 60-tallet trakk Egypt og Syria inn i sin sfære og utstyrte dem med våpen, måtte USA se seg om etter allierte i området. Etter Yom Kippur-krigen i 1973 undertegnet USA en avtale om militært samarbeid med Israel.

USA sørget likevel for å holde seg inne med Egypt, Saudi-Arabia og andre arabiske land, blant annet på grunn av oljen. Det er i dette lys vi må forstå USAs stadige press for å få Israel til å inngå en fredsavtale med palestinerne.

Trump har snudd opp ned på det. Han vil gi Israel alt de ønsker seg på Vestbredden, og få Saudi-Arabia til å betale palestinerne for å holde fred. Så behøver ikke amerikanerne å bry seg lenger - samtidig som de evangelisk-kristne velgerne blir fornøyde.

America first

USA er et stort land. De kan langt på vei greie seg selv. Trumps «America first» har da også vært USAs politikk i det meste av landets historie.

Det var det japanske angrepet på Pearl Harbour i 1941 som fikk USA til å bryte med isolasjonismen. USA var likevel ikke usårbart og fjernt fra resten av verdens konflikter. De trengte samarbeid med andre.

USA satset på å sitte i førersetet i internasjonalt samarbeid. FN, Det internasjonale pengefondet, OECD, WTO, Nato og Seato ble hjørnesteiner i det amerikanske systemet.

Og USA ble verdens politimann, som rykket inn over alt hvor amerikanske interesser var truet, og også noen steder for å forsvare demokratiet.

LES MER: Palestinerne i stikken.

Krigen mot terror

Men det kostet. Særlig gjorde Vietnam-krigen det, og isolasjonistiske stemninger begynte å gjøre seg gjeldende. George W. Bush ble valgt med et program om å engasjere seg mindre i konflikter ute i verden. Men så ble USA rammet av et nytt sjokk: Angrepet på New York i 2001.

Igjen ble samarbeid med allierte nøkkelen. Under krigen mot terror som paraply gikk USA inn i Afghanistan og Irak. Og igjen fikk de merke at krig koster.

Omslaget kom derfor ikke med Trump, men med Obama. Han trakk USA ut av Irak, og han hindret USA fra å gå inn i Syria-konflikten med full styrke.

Økonomisk krig

Til tross for mye krigersk snakk, er det etter hvert blitt klart at Trump er enda mindre innstilt på å bruke militær makt. Det nye med ham, er satsingen på økonomisk krigføring. Iran skal knekkes med økonomiske sanksjoner, og Kina skal tvinges i kne med stadig høyere tollsatser.

Den slags har de toneangivende både republikanere og demokrater vært forsiktige med, av frykt for at det skal slå tilbake og ramme USAs økonomi. Men Trump tror på at USA greier seg bedre alene, og at frihandelen er et tapsprosjekt.

LES MER: Smith og Trump.

Et mindre USA

USA er da også et så stort at det er mulig et stykke på vei å isolere seg fra omverdenen innen et beskyttet marked. Men det vil bety mindre omsetning, høyere priser og mindre økonomisk vekst - og en mindre rolle for USA å spille i verden.

Foreign Policy siterer kinesiske kilder på at Donald Trump er deres ønskepresident. Han har lagt de asiatiske markedene åpne for dem ved å trekke USA ut av frihandelsavtaler. Med et USA som trekker seg tilbake i seg selv, ligger verden åpen for Kina.

Enig med Trump

Trump er derimot enig med ytterste venstre. De har lenge ment at det er bare de rike som har vunnet på den økonomiske veksten under globaliseringen. De er også mot militær innblanding ute i verden fordi fattigfolk utkjemper krigene som kapitalistene blir rike på.

Elisabeth Warren er enig med Trump i at USA bør ut av Midtøsten. Det er derfor slett ikke sikkert at et USA uten Trump vil vende tilbake til rollen som verdens politimann og garantist for frihandel.

Utlevert

Dette burde være gode nyheter for alle som har kjempet mot amerikansk imperialisme. Men jubelen ser ut til å utebli.

For, som veteranjournalisten i Midtøsten Robert Fisk sier det: Om verden ikke kan satse på USA, må vi satse på Putin. Vel er han en tyrann, men han er tilregnelig.

Kanskje er det bedre for vanlige amerikanere at USA blir mindre. Men for oss andre betyr det at vi blir utlevert til Russland og Kina.

LES MER: Tidsånden Trump.