Må vi frykte redselen?

Det er lenge siden dette skjedde, det var midt under dramatikken som fikk navnet Svart september. Etter mange år med motgang og nederlag var palestinerne i støtet, men så ble de angrepet av kong Husseins ­tapre hær, og de svarte med terror, flykapringer og den slags.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Enklere

Terroren var litt ­enklere den gang fordi gjerningsmennene hadde lyst til at livet skulle vare lenger. Nå satser de på en martyrdød, og dermed er de ikke lette å bekjempe­. ­Ordet terror betyr egentlig redsle­, fæle eller otte (på landsgymnaset brukte vi ordboka som var ­laget av Asgaut Steinnes og Eirik Vandvik), og det dreier seg her selvsagt om følelsene som utløses av brutale hendinger.

Drapene i Tunisia er et tydelig og godt eksempel: Drapene på tilfeldige turister tar sikte på å skape panikk slik at turistene holder seg hjemme, men som vi så etter 11. september 2001, er det ikke lett å bekjempe folk som Osama bin Laden.

LES MER: Denne mannen er redd for å overse både viktige trusler – og folk

Fly og fly

Uffe Ellemann-Jensen er en munter offiser i reserven, og han sa like etter den sørgelige septemberdagen at han egentlig ikke likte å fly. «Men nå skulle det flyves mer enn det noen gang tidligere hadde vært fløyet», sa Venstre-politikeren.

Selvfølgelig har Ellemann-Jensen helt rett, og han er en meget spesiell mann. Han er for eksempel den eneste EU-politikeren som har grundig kjennskap til Kjell Aukrust, noe som henger sammen med at hans søster Rise var gift med Dagfinn Grønoset.

Men om Ellemann-Jensen har helt rett, så er det vanskelig å overse telefonadvarsler om bomber og andre mistenkelige gjenstander. Man kan spørre: Hvorfor i all verden skulle et menneske lure sprengstoff ombord i et fly og deretter varsle politiet? Det er ikke slik man fører Hellig krig i 2015. Men det er vanskelig å ­ignorere advarsler av dette slaget.

LES MER: Har det sekulariserte Frankrike gjort ytringsfriheten til Gud?

Kjedelig

Vi vet at livet er ­risikabelt, og at det er vanskelig å komme seg levende ut av det. Ja, i vår pussige tid dukker det opp mennesker som klager over at velferdsstaten er så kjedelig at man er nødt til å kaste seg utfor nærmeste fjellside for å fylle livet med mening. Kunne man ikke ta deltakerne i ekstremsportveka og lage en egen kampgruppe som bisto politiet med å lete etter mistenkelige gjenstander?

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel fortalte nylig at frykten for attentater, terror og liknende ofte fører til at arrangementer blir avlyst. Her et eksempel fra den stødige og ansvarsfulle Hansaby Bremen (Tysklands minste delstat): Politiet fikk tips om at to kjente salafister, takket være sine kriminelle forbindelser, hadde fått tak i 60 maskinpistoler av merket Uzi.

Uzi er et israelsk våpen med stor ildkraft på små areal, for eksempel om det blir nødvendig å storme et fly, bygning eller liknende. Man kan jo tenke seg effekten under en terroraksjon i en europeisk storby, et kommunikasjonssenter eller liknende.

LES MER: – Barn, for søren, er et terrormål

Et veiskille?

Noen mener at vi i dag står ved et slags veiskille nettopp når det gjelder krigføring. Det er slutt på de store slag, nå kan nye kommandosoldater henge maskinpistolene fra seg i skapet og rykke ut på de asymmetriske slagmarker. Dette kan bli både nytt og skummelt.

Men så kan enkelte av oss bare slå fast at slik har det alltid vært, og er ikke David et lysende og klart eksempel på at verden slett ikke endrer seg så mye. Filisterhæren sendte kjempen Goliat mot den vesle gjetergutten, men ble felt av et moderne kastevåpen. Med andre ord et lysende eksempel på symmetrisk krigføring, vil noen av oss si.