Lundell gir seg

Samtidig med at han takker for seg som liveartist, i Sverige på Göta Lejon i Stockholm 31. des­ember, gis det ut en mammutboks med 68 CD-er og en 80 siders­ bok. Hemåt genom Rift Valley 1975-2015 inneholder rubbel og bit av studio, live og demo-innspillinger.

Musikk som har gledet og forarget både svensker og nordmenn i over 40 år. Musikk uten filter.

Öppna landskap

66-åringen fra Söder i Stockholm har aldri satset internasjonalt. Med sin tydelige musikalske inspirasjon fra Bob Dylan og Bruce Springsteen, har han holdt seg til morsmålet.

Det har gitt ham et stort publikum også i Norge. Selv om ABBA og Roxette har solgt mange flere plater, har ingen svensk populærmusiker krøpet lenger inn i den skandinaviske folkesjela enn Ulf Lundell.

Allerede i 1982 gjorde han det klart at han trivdes best i «öppna­ landskap» (fra albumet Kär och galen), som nesten er blitt som en alternativ nasjonalsang å regne.

LES OGSÅ: «Forskjellen mellom forkynnelse og forrykende rock kan være hårfin»

I perioder har Lundell heller ikke lagt skjul på sin elsk for «öppna barskap». Sveriges nasjonalrocker er blitt fulgt med argusøyne av media, fans og andre nysgjerrige, med og uten promille.

Er folk blitt for nærgående, har han skutt fra hofta: Sagt sin hjertens mening uten å legge noe imellom. Det gjelder også nær familie.

Født på nytt

I 1988 la Lundell seg inn på et kristent senter for alkoholikere, og ble «født på nytt». Da han like etter lot seg døpe i Ebeneserkyrkan, var fansen like forbløffet og forskrekket som da Bob Dylan ble en «born again christian» ti år tidligere.

Mens Dylans omvendelsesplate­ het Slow Train Coming, kalte Lundell sin for Evangeline. I «Upp på klippan» heter det: «Han behöver inga katedraler. Han har sitt tempel där han står».

LES OGSÅ: Politikere setter foten ned for forkynnelse med høytaler

I en kommentar til det 22 låter­ lange dobbeltalbumet, skriver Lundell i tekstheftet til boksen Livslinjen: «Det är en resa genom det andliga landskap som jag då var, och för all del också är, så betagen och uppslukat av. Jag tror på bönen som kraft, men också på det egna ansvaret».

Så tett på sin nyvunne tro var Lundell før innspillingen av Evangeline, at han kjapt byttet ikke bare rom, men hotell, da han så det stod 666, dyrets merke, på døra til rommet han var booket inn på.

I likhet med Dylan har Lundell i senere år holdt kortene tett når det gjelder kristentroen. I et intervju med Svenska Journalen brøt han for flere år stillheten med å si: «Trosflammen har släckat, men det glöder fortfarande».

Låtene «Gå upp på klippan» og «Evangeline» spilte han likevel senest 21. november i år i Jönköping. Kanskje også på Sentrum scene i morgen.

Ulf Lundell går ikke i dvale. Han er nygift, maler bilder, og skriver bøker. Romanen Jack fra 1975 viste at mannen hadde flere strenger å spille på.

På scenen har han snart slått an sin siste akkord.

[ LES FLERE KULTURSAKER HER! ]