Liberalistisk familievind på retur

KrF traff særs godt med kontantstøtten både i befolkningen og blant de borgerlige partiene da den ble en kampsak for partiet på 90-tallet. Den var et svar på flere viktige trender i samtiden. Saken bidro til å gjøre KrF til et stort parti, og både Høyre, Venstre og Frp adopterte ordningen.

Frihetstrenden

Den ene viktige trenden som understøttet kontantstøtten var den liberalistiske vinden som i flere tiår har preget de politiske partiene. Den finnes ennå blant ungdomspartiene. Ett felt er ønsket om liberalisering av norsk narkotika- og alkoholpolitikk. Men i store trekk handler det om motstand mot reguleringer.

Verdikonservative KrFU, som sier nei til mange liberaliseringer, har likevel klare spor av liberalistvinden: Særlig innenfor arbeidslivs- og familiepolitikken. De vil for eksempel ha mindre pappaperm enn moderpartiet. Begrunnelsen er større frihet for enkeltindividet. At dette igjen kan føre til en form for press på at unge kvinner tar mer av permisjonen, problematiseres i liten grad.

LES OGSÅ: Dette vil KrF med kontantstøtten i 2016

Reaksjon på kollektivismen

Frihetstrenden startet på Norge rundt 80-90-tallet, etter tiår med sosialdemokrati, statlig styring og oppbygging av landet. Mange hadde sett seg lei på at samfunnet prioriterte at kvinner skulle ut i arbeidslivet, og barna i barnehager.

Denne liberalistiske vinden traff Norge omtrent på samme tid som hjemmeværende kvinner var blitt i mindretall. Samtidig hadde de utearbeidende mødre fått smake på tidsklemma mellom jobb og familien. Mange kvinner opplevde tidsklemma som ekstremt tung, siden menn fortsatt tok en liten den av arbeidet i hjemmet. Dessuten tjente kvinner betydelig mindre enn menn.

Alt dette førte til at kontaktstøtten ble en løsning mange ønsket velkommen. Den ga mulighet for de hjemmeværende å forbli hjemme, og den ga mulighet for de arbeidende å få en pustepause. Og ikke minst ga den en følelse av frihet.

LES OGSÅ: Støtten til kontantstøtten smuldrer opp

Kortvarig trend

Men trenden sto seg ikke lenge. I stadig større grad tar unge kvinner utdanning og jobber. Etter hvert kom ordningen i vanry i Frp, fordi den mest blir benyttet av kvinner med innvandrerbakgrunn. Nå vil både Høyres og Venstres programkomiteer avvikle ordningen.

Mest talende er det kanskje er at KrFs egen leder Knut Arild Hareide innrømmer at han selv ikke har særlig behov for kontantstøtten utover en ren overgangsordning. Både Hareide og kona hans har jobber utenfor hjemmet.

Nå prøver partiet å lage en fleksibel ordning som gir mer penger på kortere tid. Akkurat det viser at også KrF egentlig har innsett at kontantstøttens tid er forbi.

[ LES FLERE KOMMENTARER AV BERIT AALBORG ]