Klima

Landbrukets ukjente pris

Det er opplest og vedtatt at nordmenn vil ha matproduksjon i hele landet. Det er på tide at noen forteller oss hva det koster.

Med jevne mellomrom, helt siden 1979, har Ipsos MMI på vegne av Norges Bondelag spurt nordmenn om de vil «opprettholde et jordbruk av minst samme­ omfang som i dag». Bare én gang – i 1993 – har ­andelen «for» ligget under 50 prosent. Som regel har den ligget langt over. I år er støtten til et jordbruk av dagens omfang på rekordhøye 92 prosent.

Dette tok selvfølgelig bøndene med seg inn i landbruksoppgjøret da det startet sist uke. – Statens tilbud til bøndene må ta høyde for hva folk vil ha, uttalte Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Firefelts motorvei til Finnmark

Det er lett for ham å si, for hvis du spør folk om de vil ha noe, uten samtidig å fortelle dem hva de må gi avkall på, vil de gjerne svare ja. Kan jeg tenke meg bompengefri og snøfri firefelts motorvei fra Bærum til Finnmark? Selvsagt. Men ikke hvis det betyr at barnehageprisen tredobles og sykelønnen nulles.

Misforstå meg rett. Jeg har ikke noe imot å ta hele landet i bruk. Faktisk er jeg godt over gjennomsnittlig nasjonalromantisk anlagt, og jeg gleder meg over fjell, daler, fergekøer, åkerlandskap og tanken på at det bor folk nesten uansett hvor jeg måtte gå tom for bensin. Jeg er selvsagt også klar over at det å utnytte den dyrkbare jorda vi har, der den er, har mange ­positive effekter utover de rent følelsesmessige.

LES OGSÅ: Kirken får flere hundre millioner i usynlig statsstøtte hvert år

Umulig å mene noe

Men så lenge ingen forteller meg hva det koster å produsere mat på steder der jeg og de fleste andre aldri setter våre føtter, er det umulig å mene noe om den politiske målsetningen «Landbruk over hele landet».

Norsk landbruk subsidieres med om lag 20 milliarder årlig. Det kan godt hende at det er riktig bruk av nasjonens penger. Men mantraet om at nordmenn flest vil ha matproduksjon i hver minste lille grend, baserer seg på at folk får et spørsmål som hopper bukk over at også fellesskapets midler er begrensede.

LES OGSÅ: Når en politiker bruker ordet «subsidiert», er det for å berede grunnen for kutt.

Alt har en kostnad

Nei da, alt kan ikke måles i penger, men alt har en kostnad. Vil jeg spise pinnekjøtt av en sau som har gresset på en fjellhylle der ingen kunne bu? Det vil jeg nok, men ikke til enhver pris. Og når jeg ikke vet hva moroa koster, kan jeg heller ikke ta stilling til om den er verdt prisen.

PS! Den delen av den statlige mediestøtten som blant andre Vårt Land nyter godt av, det såkalte produksjonstilskuddet, er i år på 323 millioner kroner. NRK-lisensen er nå på 2.577 kroner per husstand, en økning på 25 kroner fra i fjor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima