Kunst

Kunst ‘lønner seg’ sjelden

Det er tre måter å diskutere kunst på: Penger, innhold og oppdrag. Hvorfor havner vi alltid på pengene?

De siste par ukene har vi hatt en durabelig kunst- og museumsdebatt i mediene. ­Erlend Høyersten, direktør ved det suksessrike kunstmuseet AROS i Aarhus, startet ballet og sa at nå må kunst- og kultur-­
ledere komme seg ut av kontorene sine og vise ansikt. De må ut i den offentlige debatten, delta og begrunne sin eksistens.

Spørsmålet er godt og gammelt: Skal det statsstøttes til opp under kragebeinet, eller er det på tide å ta turen ut og rundt omkring i næringslivet for å skrape sammen private midler til drift og virksomhet? Eller begge ­deler? Begrunnelsen må helst være konkret nok, kunstens skjøre egenverd teller ikke. For det lønner seg ikke.

Pengebingen

Så er vi i pengebingen igjen. I stedet for å spørre oss – det vil si bevisstgjøre hverandre – om hvorfor vi holder oss med kunst, regner vi på hva denne­ kunsten vi ikke har noe særlig bevissthet om, er «verd». Burde det ikke være omvendt? At pengene bevilges i forhold til hva vi som nasjon mener om den, hvilken plass vi mener den har i et moderne, pulserende samfunn hvor det etter hvert er vanskelig å få puste av rent materielt begjær.

Når politikere – ikke bare kulturministeren – snakker om kunst og bevilgninger, henger tåka på nesetippen med høytidsord som «spennende», «interessant», «fantastisk» og «artig» og «nødvendig». Det gjør kunsten og kunstneren til en abstraksjon, noe som ikke har med mennesket å gjøre. Og kanskje er det meningen. For politikere har til forskjellige tider betraktet kulturell frihet med mistanke og kunst som noe som skjer «ved siden av», en handling som står utenfor tiden og som er virkningsløs i seg selv.

LES OGSÅ: - Ikke bruk god tid før du kjøper kunst

Ut på anbud

Da duger det ikke med «synlige» direktører. Det er vi – folket og folkevalgte i alle leire – som må definere hvilken frihet vi vil gi kulturen og kunsten, at vi er godt tjent med den, siden den motvirker forsteiningen blant oss. Det er et svært oppdrag. Tør vi for eksempel å si det så sterkt at kunsten – eller kunstene – er lungen i et samfunn og at det blant annet er de frie og mange kunstene som gir riket identitet som nasjon? Dette oppdraget kan ikke og må ikke settes ut på anbud til næringslivet.

Vi vet jo, sponsorer er interessert i Munch og van Gogh, ikke i en skarve debutant, som våger å stille seg og sitt til skue i et mangfold som må til for at kunsten skal utvikle seg mot oppdraget. Vi snakker om ­meningsbærende aviser, vi kan godt snakke om kunst som nasjonens «fornemmelsesbærer». Vi trenger det 
aller mest i en tid hvor vi kjenner mikroskopet i ryggraden og pinsettnålen i øyet.

Da forfatteren Franz Werfel ble spurt om kunstens betydning, svarte han: «Det handler om menneskets indre liv og den dødsfaren som truer nettopp det».

LES OGSÅ: Kunstnere er bekymret for fremtiden. Hva så?

Et indre liv

Mangelen på dette «indre liv» gjør at vi – for eksempel – er engstelige for innvandrere. Mange har et «indre liv», de redder vår «ære». Mange har det ikke, fordi vi vil ha pengene våre for oss selv.

Det er denne diskusjonen vi må ta, det er den støtten og ­bevilgningene til kunsten og kulturen skal springe ut av, det er kunstens grunnleggende oppgave å trene og myke opp dette­ vårt «indre liv». Den (i politikken) som innser at kunsten 
nyanserer oss, vil også skjønne at det er den store bredden i kulturlivet som teller, ikke bare høydepunktene.

En blomstereng er ikke blomstereng uten mange blomster.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Rikets sikkerhet

Så skal det være sagt: Dette er ikke en kritikk av regjeringens kulturpenge-
bruk. Men en bønn om at samtalen begynner et annet sted. Et spørsmål kan være: Kan kunstgjerrigheten som stadig kommer opp når det snakkes offentlig om kunst til syvende og sist ha med rikets «sikkerhet» å gjøre? Vår indre sikkerhet.

LES OGSÅ: Bak mytene om Vigeland og Munch

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst