Krigsherren 
Muhammed

– Islam er i en særstilling blant verdensreligionene, ved at den har en krigens mann som religionsstifter, sa Dagen-redaktør Vebjørn ­Selbekk i Dagsnytt atten denne uken. Han sammenlignet dette med at Jesus «lærte oss å snu det andre kinnet til».

Men dette bildet av Jesus er ikke entydig i Det nye testamentet. Han var for eksempel ganske voldsom da han gikk løs på pengevekslere og handels­folk på tempelplassen med en 
svepe av tau, veltet bordene ­deres 
og strødde myntene utover.

Og selv om han forkynte et radikalt ikkevoldelig budskap, tok han aldri avstand fra den krigens og voldens Gud vi møter i Det gamle testamentet.

Tolkninger

Heller ikke Selbekk vil gjøre det. Som konservativ kristen bruker han i stedet en tolkningsnøkkel, der volden i Bibelen tilhører en ­annen tid – noen vil kalle det en annen «husholdning»: Mens det var riktig av Gud å massakrere kvinner og barn for tre tusen år siden, er det kristnes oppgave i dag å stifte fred og forkynne budskapet om frelse.

Men så snart vi kommer til spørsmålet om dagens situasjon i Midt-Østen, vil mange av de samme konservative kristne mene at her opererer Gud utenfor den såkalte «nådens tidshusholdning». Her gjelder ikke lenger regelen om å vende det andre kinnet til, selv om det ikke nødvendigvis er de kristnes oppgave selv å delta i ­krigshandlingene.

Det er heller ikke slik at 
kristne er gjennomførte pasifister. De fleste norske kristne 
mener det er noe som heter «rettferdig krig» og ser det som sin plikt å forsvare landet. 
I USA er det en selvfølge for mange kristne å støtte både dødsstraff og borgeres rett til å bære våpen.

Andre kilder

Når kristne skal si noe om når og hvor vold kan brukes, må de dra veksler på andre kilder enn Bibelen. Selv om mange av dem ser det som en selvfølge at menneskerettighetene harmonerer med kristendommen, har det ikke alltid vært slik. Det lå en annen tenkning bak korstogene og kirkens forfølgelser av jøder og «kjettere». Det ligger en annen tenkning bak enkelte kirkers nasjonalistiske agenda i dag. Og det ligger en annen tenkning bak mange kristnes krav om strenge straffer for homofile handlinger.

Det blir for enkelt å forklare dette med at også kristne kan ta feil. Tvert imot bør vi erkjenne at dersom deler av den kristne Bibelen løsrives fra bestemte tolkningstradisjoner, og senere tilegnede prinsipper om frihet og menneskeverd, kan resultatet bli uhyggelig.

Utdefinering

Etter århundrer med splitting og fragmentering av den kristne ­kirke, er det fortsatt mange kristne som ganske enkelt tenker på den norske, protestantiske varianten når de snakker om kristendom. Andre retninger er blitt kalt «Den store skjøge» og «løgnkirken», og plasseres utenfor «sann kristendom».

Da bør man ikke bli forund­ret over at mange muslimer ­velger å gjøre det samme i møte med ekstrem tolkning av islam. Tvert imot bør vi ha stor respekt for muslimers valg om å tolke sin religion som fredelig.

Å forlange at de må ta oppgjør med sin egen religion for å ta avstand fra terror, er å ­underkjenne deres rett til selv å tolke sitt trosgrunnlag. Det er å ­underkjenne det viktige arbeidet moderate muslimske 
lærde gjør med å definere ­religionen slik at den sam­-
svarer med menneskerettighetene.

Det er denne moderne definisjonen av islam som har fått en gruppe muslimske forskere til å plassere vestlige demokratier – ja, selv staten Israel 
– foran muslimske land på ­listen over land som harmonerer med muslimske verdier. Det er denne moderne definisjonen av islam som preger store deler av vestlige muslimske miljøer.

Det går an å ha to tanker i hodet på en gang: Selv om man teologisk kan mene at en reli­gion er definert av Gud, kan man også anerkjenne at den blir til i den troendes 
bevissthet.