Nå bruker muslimske miljøer den tilsvarende prinsipielle argumentasjon og slår tilbake med samme virkemiddel.
Også denne våren vil Iran premiere karikaturtegnere som latterliggjør Holocaust. Førstepremien i årets konkurranse er på 50.000 dollar, ifølge Washington Times.
Tidligere år er det holdt lignende konkurranser i forbindelse med The Tehran International Cartoon Biennial, men det ser ut til at premiepotten økes år for år.
Biennalen er sponset av Teheran by.
LES SAKEN:
Antisemittiske holdninger
På arrangementet er det også en konkurranse om å tegne karikaturportrett av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Slik vil man synliggjøre det man mener er vestlig dobbeltmoral: Vi krenker gjerne muslimer, men ikke jøder.
LES OGSÅ: – Vi må tørre å utfordre religionenes mørke sider
Spredning av antisemittiske holdninger er ikke noe nytt, men tidligere var det legitimt å kritisere bruken av usmakelige virkemidler. Det er ikke lenger så lett når så mange prinsipielt har gått i bresjen for krenkelsen som viktig ytring.
Det hele kan utvikle seg til en usmakelig konkurranse om hvordan karikaturer skal kunne brukes til å krenke mest mulig.
Må opptre med respekt
Vårt Land har advart mot utviklingen. Vi har begrunnet vår restriktive holdning til å publisere Muhammed-karikaturer med at det ikke må være noe mål å opptre mest mulig krenkende i avisspaltene.
Det blir vanskelig å bygge broer når ulike religioner og kulturer gyver løs på hverandre på denne måten.
Som en avis med et definert kristent ståsted, har det vært viktig å vise respekt for de som har en annen tro.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
De religiøse stemningene kan bidra til å polarisere politiske konflikter, men religiøs dialog kan også være fredsskapende.
Dialog betyr ikke at man godtar hva som helst eller at man lar være å konfrontere. Men det betyr at man opptrer med respekt for hverandre.
Dersom man argumenterer så prinsipielt for å krenke islam at man også tvinges til å publisere antisemittisme, er man etter vårt syn på ville veier.
Tegnekonkurransen i Teheran bør være en vekker for hvilken vei det går hvis man blir for ensidig i forsvaret for ytringsfrihet.