Nyheter

Kompromissets time er kommet

Selv om kampen i realiteten er avgjort, er siste del av veien mot vigsel av likekjønnede brolagt med kompromisser.

TRONDHEIM: «Kan vi ikke bare bli ferdig med dette?» tenker mange ansatte og aktive når kirkelig homofilidebatt enda en gang står på massemedienes dagsorden. Det ble nok trukket en del lettelsens sukk – noen selvsagt iblandet en god dose resignasjon og skuffelse – da vi ganske raskt etter kirkevalget i fjor kunne fastslå hvilken vei det bar i striden om likekjønnet vigsel.

Ikke slik å forstå at debatten er over og alle er enige. Frontene er fortsatt til dels skarpe. Likevel: Det mest samlende i Den norske kirke akkurat nå – bortsett fra troen på Jesu oppstandelse – er kanskje ønsket om å få offentlighetens kirkeoppmerksomhet over på noe annet enn samlivsetikk.

LES OGSÅ: Tviler på om homofili-avklaring gir ro i kirken

Usikker på hva Kirkemøtet egentlig er? Sjekk vår interaktive grafikk.

Ny utfordring på bordet

«Spørsmålet om kirkelig vigsel for likekjønnede har vært og er preget av dyp uenighet. Det berører oss alle», sa biskop Helga Haugland Byfuglien i sin hilsen på åpningsdagen.

Selv vi som plasker rundt i denne andedammen til daglig, regnet med at vigselsstriden var oppe og avgjort da opptellingen var klar etter kirkevalget. Det gikk imidlertid ikke lang tid før en ny utfordring kom på bordet: Felles ekteskapsliturgi for alle par uavhengig av kjønnssammensetningen, eller én for mann/kvinne og én for mann/mann eller kvinne/kvinne?

LES MER: Åpen folkekirke bruker all ledig tid på å meisle ut strategien

Omstridt mellomløsning

Åpen folkekirke, som nå har 46 av Kirkemøtets delegater på sin medlemsliste, mener i prinsippet at én liturgi for alle er det riktige. De vil ikke ha en ordning som signaliserer at likekjønnet ekteskap er noe annet og mindre riktig enn et heterofilt ekteskap.

Synet på dagens ordning som diskriminerende og sågar i strid med det kristne menneskesynet der alle er like mye verdt, er en grunnpilar i mye av det engasjementet som snart munner ut i at personer av samme kjønn kan gifte seg i Den norske kirke.

På sitt årsmøte tidligere i vinter landet Åpen folkekirke imidlertid på en mellomløsning, som er omstridt internt i organisasjonen: Gammel liturgi for mann/kvinne. Ny liturgi for likekjønnede – som også kan brukes av ulikekjønnede som ønsker det.

LES MER: Kirketopp gikk i strupen på regjeringens asylpolitikk

Ekstra makt til biskopene

Bakgrunnen for kompromisset finner vi i et annet kompromiss, som ble inngått på Bispemøtet. Vigselssaken deler bispekollegiet på midten, men da kirkevalgresultatet kom, realitetsorienterte de «konservative» seg. Alle de 12 biskopene stiller seg nå bak at det skal utarbeides «liturgier både for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått ­likekjønnet ekteskap». Det vil si: En egen liturgi, spesielt tilpasset likekjønnede par.

Vedtaket fra Bispemøtet sier verken ja eller nei til at en ny liturgi også skal kunne brukes av par bestående av mann og kvinne. Forslaget lå ikke på bordet da biskopene samsnakket seg. Vårt Lands forsøk på å få biskop Helga Haugland Byfuglien – på en pressekonferanse sent onsdag ettermiddag – til å avklare om «forarbeidene» fortelle oss hva Bispemøtet mener om Åpen folkekirkes modell, resulterte bare i en antydning om at det er delte meninger om dette blant biskopene. Naturlig nok.

Uansett: Som nevnt er det bare 12 av Kirkemøtets 116 medlemmer som er forpliktet av bispekompromisset. Disse 12 har imidlertid mer makt enn de andre, og deres mening veier derfor tungt: Regelverket er slik at dersom Kirkemøtet gjør et liturgivedtak som biskopene kan leve med, kreves bare simpelt flertall.

Ny behandling og mer venting

Men hvis Kirkemøtet vedtar noe som er i strid med det Bispemøtet foreslår, går saken tilbake dit for ny behandling. Det betyr enda et år med venting. Og når saken deretter kommer tilbake til Kirkemøtet, kreves to tredels flertall for å gjøre vedtak. Da er det ikke opplagt hva utfallet blir – og om det i det hele tatt blir noen likekjønnet vigselsliturgi i denne fireårsperioden.

Dermed er kirken i en situasjon der de som har størst problemer med å svelge det kompromisset som Bispemøtet foreslår, er de som risikerer mest dersom saken ikke lar seg løse i løpet av det pågående Kirkemøtet.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter