Nyheter

Kom, julestress, herinn!

Marta, Marta, hvisker det fra min indre Bibel mens jeg vasker og rydder til jul. Men jeg protesterer!

Advent og jul går ikke stille forbi. Mediene er fulle av forberedelser, og de fleste hjem prøver på sitt vis å holde tritt med bakst og vask og innkjøp. Men like sikkert som at oppskrifter og tips til hva vi kan gjøre for å få finest mulig jul renner inn, dukker også kravet om ikke å følge alle kravene opp.

I et dikt som deles mye i sosiale medier for tida, bes vi om å skynde oss å gjøre ingenting. Jeg sukker. Så mellom alt som skal gjøres bør jeg også finne tid til ikke å gjøre noe? Kravet om kravløshet blir et nytt krav blant de andre.

Husmornekt …

Som barn så jeg en gang en film fra 1950-tallet der hovedpersonene var en familie i en drabantby. En scene gjorde sterkt inntrykk: Husmora i filmen får en dag nok av alle rigide rammer og meningsløse gjøremål som hun presses inn i av omgivelsene. Hun bestemmer seg for ikke lenger å la seg styre av husmoridealet, og lar barna hoppe i sofaen og oppvasken stå. Hvorfor ikke heller ha det moro?

Nedturen kommer når hun seint om kvelden like fullt står bøyd over tallerkenene og vasker. For hva skal familien spise frokost av når alle tallerkener er skitne?

Ved mesterens føtter

Det er det samme dilemmaet som møter Marta og Maria i Johannes-evangeliet. Marta styrer og steller fordi hun har fått gjester, selveste Jesus og vennene hans, mens søsteren Maria blir sittende og lytte ved mesterens føtter. Og når Marta spør Jesus hva han synes om søsterens unnasluntring, får hun beskjed om heller å se Maria som sitt ideal. Det er som om Jesus sier: Slapp av, Marta. Du trenger ikke å ordne og rydde og vaske.

Plikt

Det høres deilig ut å være Maria. Å finne roen til å lytte og vente, isteden for å ha tankene i det neste gjøremålet på lista. Spørsmålet er bare hva folk skal spise. Og er det nok stoler? Hvis alle var som Maria ville det verken vært hus å bo i eller sengetøy å sove i. For livet avhenger av at vi gjør oppgavene våre.

Livet er fullt av plikter, og ikke alle er like festlige. Om man ikke gjør sin del, tar i et tak, går ikke hverdagen rundt. Eller: Da går hverdagen rundt bare fordi andre fyller inn for din latskap - eller for din evne til å leve langsomt og la tida gå sakte.

LES OGSÅ: Hjelpekilden uten støtte fra nyttår

Livsbejaende

Hvis man bruker mye tid på hvert gjøremål, sakter seg gjennom dagen, stopper opp for å lukte på hver blomst, blir det til sist ingen tid igjen. For somler man med det man må gjøre, er det de lystbetonte tingene som må vike. Hvis jeg har utsatt middagsoppvasken og ikke hengt opp klesvasken, har jeg ikke tid til å gå ut for å møte venner eller sette meg ned og lese for barna.

Når tid er et knapphetsgode - og det er det i alle dødeliges liv - tvinges vi til å prioritere. Vil jeg bruke tid på dette? Er dette til gode for meg selv eller andre, eller går jeg bare i noen helt unødvendige spor andre har lagt? De fleste av oss har godt av å riste litt i kalenderen, våge å gå glipp av ting. Vi må ta våre egne og bevisste valg. Men valget om å stresse før jul er faktisk også legitimt.

For i bunn og grunn er det et uttrykk for en livsbejaende holdning når vi har lyst til å fylle livene våre med stadig nye opplevelser. Jeg vil møte venner, jeg vil sitte i menighetsrådet, jeg vil ha det ryddig rundt meg, jeg vil dra på løpetur, jeg vil bake med barna. Det gjør meg til en Marta. Jeg velger det uten blygsel, men det irriterer meg at den moralske troverdigheten ved det livsvalget stadig trekkes i tvil.

Dynetrekk

I jula blir dette problemkomplekset ytterligere tilspisset. Vi har mange håp og forventninger til hvordan høytida skal være, og de sitter dypt. Selv vil jeg gjerne ha lagt på nytt sengetøy julaftens morgen - det er så godt å legge seg under et litt stivt dynetrekk med svibel-lukta i nesa. Jeg har hørt folk si at de prioriterer å ha det hyggelig foran husarbeid. For min del blir det lite hygge hvis husarbeidet ikke er gjort. Et rotete bord gir meg ingen høytidsstemning.

Det trenger ikke være støvfritt under sofaen, men det blir ikke jul hvis middagen er Grandiosa og vi verken har bakt vørterbrød eller funnet fram røkelsen. For grunnen til at vi sliter oss ut før jul, er jo at vi føler det er verdt det. Ingenting er som å sige mett, julesliten og litt skjør ned i en stol julaften når barna er i seng, med Juleoratoriet på anlegget og et lite glass rødvin i hånda.

Noen ting er det verdt å slite for. Det er mye man ikke må, men du verden så godt det er med alt som er gjort og ble fint.

LES OGSÅ: Juli gruer seg til julaften

LES OGSÅ: Et tiår for etisk selvransakelse

LES OGSÅ: Flere kvinnekor synger på første vers

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter