Nyheter

Kan vi synge ‘Deilig er jorden’ i slike krevende tider?

Forfatteren av ‘Deilig er jorden’ visste godt at virkeligheten kunne være brutal. La oss derfor synge den som en protestsalme med fornyet styrke!

Per Arne Dahl

Biskop emeritus

Også i år kom diskusjonen om skolegudstjenestene før jul. Rektor på Øye skule i Surnadal droppet «Deilig er jorden» under en skoleavslutning, fordi det er en forkynnende salme.

Det er ikke første gang salmen har blitt diskutert. Faktisk har den blitt det siden den ble skrevet fredssommeren 1850 i Danmark. Den gang var ikke spørsmålet om salmen var forkynnende, men om den ikke var altfor idylliserende og bidro til å legge en søt og uverdig glasur over en virkelighet som slett ikke var deilig. Ikke da, og slett ikke nå!

Vår jordklode er alvorlig syk og har livstruende høy feber. Kan vi likevel synge «Deilig er jorden»? Millioner av mennesker er hjemløse og verden er stinn av urett, vold og krenkelser. Kan vi over hode synge «Deilig er jorden» i slike tider? Og hvis vi gjør det, bør vi ikke gjøre det svært dempet og med en flau smak i munnen?

LES OGSÅ: Adventsintervju med Per Arne Dahl: – Det krever mot å vise sårbarhet, og modenhet å ta den imot

Tøff virkelighet

Han som skrev denne salmen var ingen blek og tander person som var uvant med en ramsalt og tøff virkelighet. Han het Bernhard Severin Ingemann og levde fra 1789 til 1862. Han mistet faren sin som tiåring, og deretter døde moren og hans fire søsken av tuberkulose. Som teologistudent mistet han troen på både Gud og seg selv, og møtte slett ikke Gud som en medgangsgud. På denne tiden opplevde Danmark grufulle kriger mot England og Preussen med svimlende antall døde og sårede.

Sommeren 1850 var han blitt leder av Sorø akademi, og fikk besøk av en gammel venn som hadde med seg en gammel korsfarermelodi som fortjente en god tekst. I løpet av natten skrev Ingemann alle tre versene til Deilig er jorden, slik vi kjenner dem og synger dem i dag.

En håpssalme

Kritikerne var nådeløse: Salmen er idylliserende. Jorden er slett ikke deilig, men blodig! Nettopp, hevdet Ingemann. Jorden var en gang deilig. Vi kan fortsatt se glimt av dens deilighet, og en dag skal jorden igjen bli deilig og nyskapt.

I mellomtiden har Gud fått adresse på den sårede moder jord. Det lille barnet kom med den største kraften. Himmelen kom nær alle sårede kvinner og menn. Vi er ikke lenger alene på jorden.

Derfor kan vi, slik Ingemann ønsket det, også denne julen synge «Deilig er jorden» med ny kraft og frimodighet, som en protestsalme mot ondskap og uverdighet, og som en håpssalme i forventning om at jorden en gang skal bli ny.

LES OGSÅ: – Etter å ha lest Sårbarhetens kraft er jeg ikke i tvil om at Per Arne Dahl vil meg vel. Men han kunne gått mer i dybden av sine egne tanker.

Skjønnheten som våpen

Det er tid for å heie fram lysten til det gode og slåss for sannhet, rettferdighet og barmhjertighet, slik Gunnar Stålsett, Arne Viste, Greta Thunberg og mange andre har vist vei.

Det er tid for å synge protestsalmer og etablere motstandsbevegelser mot det stygge og uverdige. Det er tid for å la skjønnheten bli vårt våpen i kampen mot det brutale og krenkende, slik faren min la inn over meg da jeg ble ordinert til prest i Kolbotn kirke julen 1975: «Må du få rik anledning til å formidle sannhet med skjønnhet, så resultatet, som Gud vil, blir godhet».

Sørlandsdikteren Gabriel Scott skrev i 1918 sin vakre bok Kilden som en protestroman mot 1. verdenskrigs grusomme herjinger. Hans erfaring var: «Ondskap tærer, godhet nærer!»

Verden fortjener både protestromaner og protestsalmer med kraft, mot og forandringsevne, og håpssalmer som minner oss på at så lenge det er håp, er det liv. Derfor synger vi på nytt, uansett hva innvendingene er og hvor de kommer fra, «Deilig er jorden» med tro og trass: «Fred over jorden, mennesker fryd deg. Oss er en evig frelser født».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter