Kampen de tapte

En knapp uke før kirkevalget er det bare å konstatere: Åpen folkekirke har vunnet. Alle signaler tyder på at svært mange vil slippe deres valgliste i urnen på mandag. Blir de mange nok kan Kirkemøtet si ja til en vigsels-liturgi for likekjønnede allerede neste år.

I så fall tyder lite på at biskopene vil opprettholde sitt nåværende nei til en slik liturgi. Bispemøtet har nemlig sagt enstemmig at spørsmålet ikke er kirkesplittende. Oversatt: De kan leve med både den ene og den andre løsningen.

Som fortjent

Åpen folkekirke får dermed betalt etter innsats. For de har virkelig stått på. Bare siden ­månedsskiftet har de postet oppunder 30 saker på sin Facebook-side, og høstet nærmere 20.000 likes. De har stått på stands over hele landet. De har fått med seg halve Kjendis-Norge. Mine sympatiserende venner har bombardert feeden med slagord og synspunkter.

LES OGSÅ: Rekordmange vil forhåndsstemme ved kirkevalget

Deres motpart, Levende folkekirke, har enten mistet troen eller fått med seg for få frivillige. Deres facebookside har til sammenligning vært steindød i hele september. Deres støttespillere er nesten fraværende i sosiale medier. Jeg har sett ett facebookbilde av en «konservativ» som driver valgkamp etter gudstjenesten, men han anbefaler kirkelig velsignelse og er ikke kommet med på listen over pålitelige konservative kandidater.

Og den eneste kjendisen jeg har sett støtte de konservatives nei til likekjønnet vigsel, er bassisten i Ole Ivars.

Noe tyder på at de ga opp for flere måneder siden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Beklagelser

En av de konservative kandidatene i Borg bispedømme sier det ganske talende i sin presentasjon av seg selv:

«Selv om det å gå imot likekjønnet vigsel byr på store medmenneskelige problemer, særlig hva det angår å føle seg sett og elsket som hele seg, så ser jeg ikke hvordan jeg kan gå inn for dette på det nåværende tidspunkt. Det er leit og tungt, men alternativet ville føltes galt, hvor grusomt det enn er å høre meg selv si det.»

Dårligere kan man ikke anbefale det man tror på. Men kandidaten i Borg er ikke alene. Argumentasjonen mot kirkelig vielse av homofile er full av beklagelser av typen «vi er dessverre bundet av Skriften».

LES OGSÅ: Krever at kirkevalgordningen skrotes

Hvis man mener man står for Guds vilje – og at den er god – burde man ikke anbefale den med stor entusiasme? Burde man ikke arbeide for at flest mulig ble overbevist? Man snakker om ­«bibeltroskap» – men hvilken troskap ligger det i disse beklagelsene? Ikke rart at konservative pensjonister tyr til Jan Hanvold og TV Visjon Norge. Der får man i det minste rene ord for pengene han ber om.

Krise

De konservative i kirken har tapt kirkevalget, uavhengig av resultatet. Debatten har vist en konservativ norsk kristenhet i krise. De skal vinne nye generasjoner for sitt arbeid og sin ideologi, men våger ikke anbefale den. De som stadig anklager liberale biskoper for å være feige, har selv feiget ut.

Årsaken er selvsagt sammensatt. Ingen liker å bli anklaget for å være hjerteløs, ekskluderende og homofob. Dessuten kan man alltids drive med sitt i sine egne organisasjoner, uten å få for mye negativ oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Brukte 120.000 kroner på kirke-valgomat

Men heller ikke her er man frimodig. Man unngår de kontroversielle spørsmålene og satser på at de positive tingene skal overskygge dem. Dessverre for dem merker ungdommene deres at de ikke er stolte av sin egen ideologi og sitt bibelsyn. Dermed kan ett av to senarioer fort bli virkelighet: De konservative organisasjonene skrumper inn til skygger av det de engang var. Eller de slutter å være konservative.

Verdifulle

Begge deler kan bli negativt for norsk kirkeliv. Én ting er at de konservative har stått for store deler av det frivillige arbeidet i kirken. Minst like viktig er det at Den norske kirke trenger motstemmer, ikke minst dersom ideologien i framtiden skal defineres av folk flest.

I Den norske kirke har konservative hatt en tydelig stemme for de svake når etikken har vært truet. Det skjedde da tatere, i tråd med rådende vitenskapelige oppfatninger, ble tvangssterilisert. Det skjedde i diskusjonen om fosterets menneskeverd. Det skjedde i debatten om samvittighetsfrihet for helsepersonell. Og det kan bli behov for det i spørsmål om surrogati, genteknologi og eutanasi i framtiden.

Hvem skal være denne motstemmen i kirken hvis de konservative er like tafatte i framtiden som de har vært ved Kirkevalget 2015? Jeg er ingen tilhenger av at konservative stemples som verken homofobe eller hjerteløse. Men hvis det er grunnen til at de gjemmer seg, er det ikke mye livskraft igjen.

LES OGSÅ: Hareide holder homo-standpunkt hemmelig