Jakob Aano var varm og vidsynt

NEKROLOG: Thorbjørn Jagland er ikke den første nordmann som har en betydelig posisjon i Europarådet. Da jeg kom til Strasbourg med stipend for å studere denne europeiske forsamlingen på 80-tallet, oppdaget jeg at Jakob Aano var en mann som nøt stor respekt der.

Ikke alle i Kristelig Folkepartis stortingsgruppe kunne begripe at Aano brukte så mye tid i Strasbourg. Men han hadde forstått at Europa først og fremst er kultur – og for ham var det dypt meningsfylt å være formann i Europarådets kulturkomité.

LES MER: Jakob Aano er død: – Han betydde veldig mye, sier Bondevik

Misjonær

Jakob Aano hadde sin bakgrunn i Rogalands bedehusmiljø – det som Arne Garborg kalte «det mørke fastland». Men han var det motsatte av en mørkemann. Han var en glad, varm og vidsynt mann, først og fremst preget av stor omsorg for andre.

Han vokste opp på industristedet Sauda, der han ble elev av den senere lederen for Kristelig Folkeparti, Kjell Bondevik, som var rektor på realskolen og gymnaset. Aano gikk i Bondeviks spor og utdannet seg til lektor – og deretter ble han styrer ved Sand realskole og gymnas ikke langt unna Sauda.

I 1959 reiste han ut som misjonær for Misjonsselskapet til Tanzania. Årene i Afrika kom til å prege ham sterkt. Han ble engasjert av kampen for rettferdighet for verdens fattige. Og han var av de som tidlig forsto at dette ikke bare handlet om barmhjertighet, men om urettferdige strukturer. Han ble også engasjert i kampen mot rasismen i Sør-Afrika.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Utenrikspolitiker

Dette ble viktig da han kom tilbake til Norge og ble valgt til Stortinget for Kristelig Folkeparti. Han ble medlem av kirke- og undervisningskomiteen – et naturlig sted for en som var opptatt av både kultur, utdanning og kirke.

Men engasjementet han hadde fått for verden utenfor Norge, gjorde at han også ble Kristelig Folkepartis fremste utenrikspolitiker. Han var i mange år medlem av utenrikskomiteen, og fra 1983 komiteens formann. Han bidro sterkt til at rettferdighet for verdens fattige ble en hjertesak for KrF. Han var en av de få i partiet som interesserte seg for europeiske spørsmål, og også av dem som gikk inn for at Norge skulle bli med i det som i dag kalles EU.

Aano-utvalget

Det er typisk for Aano at han ikke ble kontroversiell innad i KrF av å ta et annet standpunkt enn partiet i denne betente saken. Da partiet først på 80-tallet ble preget av en opprivende strid mellom det som ble kalt Bondevik-fløyen og Kristiansen-fløyen, ble Aano hentet inn som nestleder. Man trengte en som var både godtatt og respektert i begge fløyer.

Som ledd i løsningen av partistriden ledet Aano et utvalg som tok opp de ideologiske og prinsipielle spørsmålene som var aktualisert. Aano-utvalgets innstilling banet veien for forståelsen av KrF som et kristent verdiparti heller enn en kristen, politisk bevegelse, og dermed for partiet slik vi kjenner det i dag.

Aano mistet aldri sin identifikasjon med det kristne lekmannsmiljøet, og er selv et av de beste eksemplene på at det har bidratt mye til å gjøre Norge til et bedre land.