Nyheter

Islams krise og mulighet

Islam har lenge hatt en identitetskrise. Men en krise åpner for nye muligheter.

«Islam er i krise», sa Frankrikes president Emmanuel Macron. Han høstet sinte reaksjoner fra Tyrkias president Erdogan, og hyllest fra folk som generelt er negative til islam. Utsagnet er så upresist at man kan legge nesten hva man vil inn i det. For hva er krisen?

Jeg tror det går an å snakke om en identitetskrise. Islamsk teologi ble utformet i de to hundreårene etter profeten Muhammeds død. I det store området de arabiske etterfølgerne til profeten hadde erobret, hersket muslimene over et stort flertall som ikke var muslimer.

I denne situasjonen ble det viktig å slå fast at muslimene var den herskende klassen, og at de andre måtte underordne seg. Samfunnet skulle organiseres etter islamske prinsipper. Kristne og jøder fikk praktisere sin tro dersom de innordnet seg under disse rammene. For å hindre at muslimer skulle gå over til flertallets religion, ble det strenge regler mot konvertering fra islam.

Islams første krise

Teologisk fikk dette sitt uttrykk i at islam var den siste og endegyldige åpenbaring og dermed også den overlegne religionen. Islams sannhet ble bevist ved at det var en seirende religion. Og bortsett fra tilbakeslaget i Andalusia, var også islam lenge i frammarsj både i det osmanske riket og i Østen.

Men så kom kolonialismen. Muslimske land ble underlagt vestlige herskere. Islam var ikke lenger den overlegne og seirende. Det skapte islams første krise.

Den ene løsningen på dette, var å ta etter Vesten. I land etter land gikk den muslimske eliten inn for modernisering. Først og fremst var det vestlig teknologi som ble importert. Men holdninger og ideologi fulgte med på kjøpet. Lengst gikk Atatürks Tyrkia, som langt på vei ble sekularisert.

Krig mot Vesten

Men noen mente det var feil vei å gå. De mente muslimene sto så svakt fordi de hadde forlatt det opprinnelige islam. Sayyid Qutb i Egypt mente Vestens dekadanse ødela muslimene. Han manet til kamp mot muslimske ledere som hadde forført og sviktet folket.

Etterfølgerne hans gikk lenger, og mente at muslimene måtte gå til krig mot Vesten. Bare slik kunne islam reddes fra den skadelige innflytelsen fra vestlig kultur. Dette er røttene til al-Qaida, IS og lignende bevegelser.

Den andre krisen

Den andre krisen kom da mange muslimer innvandret til Vest-Europa. De måtte finne ut hvordan islam kan fungere i et samfunn der muslimer ikke har kontrollen.

Islam er ikke en apokalyptisk religion, selv om dommedag og Messias hører med til forestillingene. Gudsriket skal realiseres i denne verden ved at verden underordner seg islams prinsipper. Er det mulig å være muslim i et samfunn som ikke anerkjenner islam? Går det an å akseptere at islam ikke legger premissene for samfunnet? Dette er vanskelige og grunnleggende spørsmål for muslimer i Vesten.

Offentlig tro

Islam er en kollektiv religion. Selvsagt finnes det rom for personlig fromhet. Men å være muslim er å tilhøre et felleskap. Det er ingen motsetning mellom indre tro og ytre trosutøvelse. Troen ytrer seg i det offentlige.

Etter reformasjonen og opplysningstiden har vi i Vesten skilt mellom personlig tro og samfunnsliv. Troen tilhører privatlivet. Dette er et skille som er fremmed for islam. Særlig i samfunn der man krever at religion ikke skal synes offentlig, som i Frankrike, skaper det konflikter.

Der de er en minoritet har muslimene stort sett valgt en mellomting mellom isolasjon og tilpasning. Mange har ligget lavt og holdt seg for seg selv. Troens kollektiv er flyttet inn i familien og slekten. Men for de yngre generasjonene er det ikke like lett og ønskelig å isolere seg. Når de velger tilpasning til vestlige normer, skaper det familiekonflikter.

Vestens oppfattelse av islam

Men alternativet til tilpasning finnes også her: Å gå til kamp mot Vesten og vestlig kultur. Aktive jihadistmiljøer i muslimske land har gitt inspirasjon til tilsvarende bevegelser i Vesten. Unge muslimer som har følt seg satt utenfor samfunnet, finner selvbekreftelse i denne ideologien.

Vi i Vesten oppfatter islamismen som islams krise. Det er den som truer oss.

Men for muslimer handler krisen snarere om en utfordring til hva islam egentlig dreier seg om. Kan islam være en av flere likestilte religioner i et samfunn der vestlige verdier som ytringsfrihet og demokrati er overordnet?

Nye muligheter

Det blir dype konflikter når man skal finne ut av slikt. Men en krise kan også være fruktbar. Det skapes nye muligheter. Tradisjonene fornyes, tekstene tolkes på nytt. Det er blitt rom for flere forståelser.

Det betyr ikke at det oppstår et helt nytt islam. Islam har aldri vært entydig, og i tiden som kommer blir det i enda mindre grad tilfellet. Islamismens kampideologi er en reell utfordring. Men det er slett ikke gitt at det er den som seirer.

Vi som ikke er muslimer, kan først og fremst bidra ved å la muslimer føle seg som en del av samfunnet. Visst skal voldelig islam bekjempes. Men islam er mye mer enn islamismen. Å holde bevisstheten om det åpen, er viktig.

LES MER HER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter