Nyheter

Hvem holder 
roboten i ørene?

Når robotene kommer og utfordrer «det menneskelige», kan vi angre på at vi vanstelte de humanistiske fagene. 
Etikere må våkne!

Vi vet hva som skjer når universiteter og høyskoler snører mage­reima, spørsmålet er sikkert som kvelden: Hva er «nyttig», hvilke fag er «nyttigst»? – og vips, så er også de «unyttige» definert: Perifere språk, historie, etikk, kunsthistorie, ­filosofi, musikk, teologi – listen er lang. Også kalt «luksusfag». De «nyttige» er samfunnsvitenskap, politikk, økonomi, medier, den veien.

Men det er de «unyttige» som leser verden best, sett fra det menneskeliges side.

Hvilken nytte?

Nyttespørsmålet ligger dypt i oss. Det spretter opp hver gang noe skal legges ned eller puttes vekk. Men hva er «nytte» når krigene raser, økonomien vakler, når en hater og hater og aller mest flyktninger som «helst burde holdt seg hjemme» – og vi ikke skjønner hvorfor vi handler som vi gjør? Hva er det som har gjort og gjør at vi i Vesten til stadighet har behov for å definere våre bøh-menn: De hedenske araberne og primi­tive indianerne, de korrupte tyrkerne og farlige russerne, ­kineserne som kommer og kommer og kommer.

LES OGSÅ: Frans av Assisi ville neppe kommet til orde på en miljøkonferanse i dag

Korriger oss

Vi definerer utenfra, og de som defineres sitter igjen med svarteper og kjenner seg annerledes og at noen er «bedre» enn de selv. Hatet er i gang. Dette kan filosofer, teologer, historikere og etikere mye om. Det hjelper ikke med mer makt, mer penger. Det «nyttige» er det som korrigerer feilgrepene og leser dem i lys av menneskets totale feilbarlighet (har historien vist oss) og katastrofenes gang.

Da det smalt

En av mine kollegaer studerte serbokroatisk, det var ganske «langt ute», i Norge­ var det var jo bare «pynt». Da han vel var ferdig, smalt det i Serbia. En av de få som kunne­ språket her til lands og som kunne­ orientere seg via lokale kilder og gi presise opplysninger, var han. Vi andre satt der og ­refererte til dels uetterrettelige og fordomsfulle kilder – utenfra. Nå ligger de som studerer kinesisk og arabisk i tet. En (mulig) bedre verden handler om skjønne tingene slik de er. Det handler om hvordan, hvorfor og hvem man gjør til sine motstandere, ikke bare om hvem som selger mest til flest.

LES OGSÅ: Kristne organisasjoner skal rydde opp i ukultur etter «Frelst-debatten»

Boblende entusiasme

Robotene er forlengst på vei inn – de er her, det er ikke science fiction lenger. Mange er skremt og redde. For hva skjer når robotene plutselig er like smarte som oss og i neste omgang smartere?

Andre ser med boblende entusiasme på mulighetene, for når robotene tar over de dårlige jobbene, kan vi ha bedre tid til de viktige, var det en som sa på TV (bedriftsøkonom) her en kveld. Det må være å tro på julenissen midt på sommeren. Mye vil ha mer. Og hva med etikken? Finnes det grenser? Bør det finnes grenser? Etikeren må på plass.

Tar kverken

For 100 år siden skrev den innflytelsesrike, tsjekkiske forfatteren Karel Capek et berømt og skjellsettende skuespill, Rossums universale roboter, som slo ned over hele verden. Det handler om en fabrikk hvor det av syntetisk materiale fremstilles en slags blanding av menneske og robot, og hvor den siste raskt nok går ut av sitt gode panser, glemmer samarbeidet og tar kverken på førstnevnte. Røft sagt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Katastrofe

For ikke lenge ­siden skrev den toneangivende vitenskapsmannen Stephen Hawking at Capeks svette ­visjoner er i ferd med å innhentes av virkeligheten. Innen få tiår, hevder han, blir vi gjort til slaver av en verdensomspennende kunstig intelligens. En fremtidsvisjon som selv Goethe i sin tid så muligheten av da han skrev Trollmannens læregutt –om en overmodig og ulydig lære­gutt som, imot sin lærers viten og vilje, satte i sving krefter for å utføre kjedelig arbeid, men som ikke visste kodeordet som skulle stanse det. Det endte i ­katastrofe.

Det er mye å lære i den «unyttige» litteraturen.

LES OGSÅ: - Naboguttens familie har ikke råd til ferie

Roboter og idioter

For roboter er «idioter» – de tenker ikke, de føler ikke, de er (foreløpig) ikke kreative, de kjenner ikke med­følelse. Roboter er i utgangspunktet skreddersydd for en rå, økonomisk tankegang – det er klart de vil spise arbeidsplasser i hopetall. Nok en gang står økonomi steilt mot menneskeverd. Vi kan fasinere oss nysgjerrige, men det er etikere, filosofer og teologer som kan fortelle oss hva som skjer når nok er nok og det går mot katastrofe.

LES OGSÅ: Misjon er magnet som trekker unge

Robotetikk

Det haster med en robotetikk. Den må være nasjonal og utarbeides av et særdeles bredt utvalg. En robotverden uten etikk er en skremmende tanke. Det handler om mer enn et skarve bruttonasjonalprodukt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter