Hvem forteller historien til Abedi Kasongos enke?

Det har snart gått ti år siden mordet på Abedi Kasongo i Kongo 2009. Ambivalensen rundt Joshua French og Tjostolv Molands rolle i drapssaken har ikke blitt mindre etter at French kom tilbake til Norge 17. mai i fjor. Én podkast, flere bøker og nå en spillefilm forteller ulike varianter av historien om to fremmede i det fremmede Kongo.

Hva ligger under alle disse fortellingene?

Tvetydig gru

Mørkets hjerte er boka du har lest, selv om du ikke har lest den. Joseph Conrads roman fra 1902 har sivet inn og formet forestillingene våre om Belgisk Kongo, selvstendig siden 1960. «The Horror, The Horror» er bokas mest kjente sitat. Spørsmålet er om det grufulle finnes inni den hvite mannen, kolonisten, eller utenfor ham, i Kongo? Mørkets hjerte har blitt lest både som rasistisk og anti-kolonialistisk, fordi den er tvetydig.

[ LES MER: Nå skal Frenchs Afrika-fortellinger fylle kulturhus. ]

Norske bøker

I 2010 publiserte Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen en artikkel der de trekker fram norske bøker, eksempelvis av Fredrik Parelius og misjonæren Frithjov Iversen, der Kongo fremstilles som «noe radikalt annerledes». De mente disse fortellingene, i tillegg til Mørkets hjerte, ble gjenfortalt i medienes dekning av Kongo-saken.

At vi bærer med oss disse fortellingene, gjør utvilsomt noe med innstillingen vår når vi går på kino for å se Mordene i Kongo som har premiere på fredag. Forventer vi den samme tvetydigheten som i Mørkets hjerte?

Kongolesernes historie

At kongolesernes versjon av hva som skjedde med Abedi Kasongo i 2009 er en annen enn den norske, kom klart nok fram i rettsaken mot French og Moland. Norge ble flere ganger omtalt som «Belgia». For dem var åpenbart saken enkel: det postkoloniale Kongo er offer, Vesten undertrykkeren. Det er faktisk ikke helt urimelig å oppleve det slik. Den belgiske koloniseringen av Kongo var av de mest makabre under kolonitiden. Kongo står fortsatt for oss som mytisk på grunn av diamanter og elfenben, kong Leopolds plyndringer, volden og den dype jungelen. Fortellingen om French og Moland hadde vært en annen et annet sted.

[ LES MER: Skaperne av Mordene i Kongo måtte velge hvilke versjoner av sannheten filmen skulle ­baseres på. ]

Den fremmede

Fortellingene om Kongo, slik vi kjenner dem, ender uforløst. De skyldige blir ikke tatt. Det fremmede blir ikke mer kjent for oss. Selvinnsikten slår ikke inn. Ofte er god kunst, litteratur og film verk som klarer å bryte ut av gitte forventninger. Det er for all del mye god historiefortelling å melke av hendelsene i Kongo i 2009. Filmen skal ifølge Aksel Hennie gi svar på hva som egentlig skjedde. Men er det fortellingen til Bibiche Olendjeke, Abedi Kasongos enke? Hva er hennes historie?

Om vi virkelig ønsker å møte vår egen blindhet og fordommer når det gjelder French og Molands historie, tror jeg vi måtte begynt et annet sted enn vi gjør. Enn så lenge er vi de fremmede i Kongo.