Nyheter

Har FIFA-kulturen fått fotfeste i Norge?

Mens frivillige feier vekk snø for å klargjøre norske fotballbaner, feier toppledelsen vekk anklagene om grådighet.

VG brukte dagene før FIFA-valget og Fotballtinget til å brette ut lønningene til sjefene i Norges Fotballforbund. Avisen gravde fram en kultur her hjemme som kanskje ikke er så forskjellig fra pampekulturen i Zürich som man skulle ønske.

En rekke topper i NFF tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Tre mann tjener faktisk over en million mer enn statsministeren: Landslagstrener Per-Mathias Høgmo (3,4 millioner), generalsekretær Kjetil Siem (2,7 millioner) og toppfotballsjef Nils Johan Semb (2,65 millioner).

For de 130.000 frivillige i fotballnorge – som bruker fritiden sin for å gi de 375.000 spillerne mulighet til å dyrke sin hobby – spørs det om ikke disse lønningene virker minst like hinsides som at Sepp Blatter inntil nylig tjente 6,2 millioner kroner som sjef for FIFA.

LES OGSÅ: Vil vi savne klovnen Sepp Blatter?

Skjellsord

VGs rapport fra toppen av den norske fotballpyramiden skapte rabalder og fikk skjellsordene til å hagle innad i NFF. Mest fra Ronny Aasland, direktør for strategi, med en årslønn på 1,55 millioner.

Gravejournalistene møtte en mangel på åpenhet og innsyn man ellers kjenner fra FIFA. Generalsekretær Kjetil Siem har selv bakgrunn som journalist og vet hvordan dette blir oppfattet, men nektet likevel å utlevere reisebilag.

Siems eget verdensbilde er at NFF kan være stolte av at de har klart å gjøre norsk fotball til en milliardbedrift. Lønningene har på to år økt fra 143 millioner til 202 millioner, en økning på over 40 prosent.

Av NFF-konsernets omsetning i fjor på 1,065 milliarder kroner, gikk 330 millioner til toppfotballen for menn, inkludert A-landslaget. 47 millioner gikk til toppfotball kvinner og deres landslag.

91 millioner kroner - under ti prosent av omsetningen – gikk til breddefotball.

Dette kan være verdt å ha i bakhodet neste gang barn og ungdom skyves fram som fotballens viktigste bekymring.

LES OGSÅ: Difor har ein fotball-uinteressert innflyttar forelska seg i ein fotballklubb

Skademonopol

Å øke omsetningen er som regel en god plan dersom en leder ønsker å tjene mer. Graham Greene beskriver dette på fornøyelig vis allerede i romanen «Vår mann fra Havana», utgitt i 1958. Bokens hovedperson, Mr. Wormold, lar seg verve som spion av Secret Service. Han ser hvordan økonomien flyter og er kjapp til å «verve» oppdiktede agenter under seg, og disse skal selvfølgelig alle ha sin utbetaling gjennom ham.

Ved å blåse opp aktiviteten, vil som regel lønninger og bonuser øke proporsjonalt. Dette har også skjedd i NFF, som har gått inn som eiere i en rekke selskaper utenfor kjernevirksomheten. Dette gjelder for eksempel Idrettens Helsesenter, der daglig leder Espen Rooth har 2,26 millioner kroner i årslønn ifølge VG.

Dette helsesenteret blir anklaget for å ta monopol på idrettsskader i Norge. Ettersom aktive fotballspillere må ha lisens for å spille, er de også forsikret i tilfelle skade. Det samme gjelder elleve andre særforbund, blant annet ski, friidrett, skøyter og håndball. Alle som blir skadet, må ringe til Idrettens Skadetelefon, der de blir dirigert til NFF-eide Idrettens Helsesenter. Bladet Josimar forteller om spillere som tvinges til å betale av egen lomme fordi de heller vil gå til en behandler de kjenner.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Uten tillit

Både Fotballtinget og det ekstraordinære FIFA-tinget sist helg førte til utskifting av president. Begge de nye presidentene snakket raskt om behovet for mer folkelighet og åpenhet – og at fotballen må passe seg for å ikke miste sin legitimitet.

Det gjenstår å se hvor mye av dette som er taktisk tåketale og hvor mye som skaper reell endring. I mens løper lønningene i NFF videre, og i FIFA sitter en nyvalgt president med litt for tette bånd til korrupsjonen i gresk fotball.

Kanskje ikke så rart da, at tallene ble som de ble da Transparency International nylig offentliggjorde sin rapport om tilliten til FIFA blant verdens fotballsupportere:

Sju av ti sier at de ikke har noen tillit til FIFA i det hele tatt. Fem av ti mener at de nye lederne ikke klarer å fikse organisasjonens omdømme. Og mer enn fire av ti sier at de nyter fotballen mindre på grunn av skandalene i FIFA.

Lest på en annen måte: Nesten seks av ti fotballfans driter i FIFA og holder fokus på at laget deres skal feie motstanderne av banen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter