Torsdagens Oslo-galluper viser ytterligere fremmarsj for Miljøpartiet De Grønne (MDG).
De er tredje størst i hovedstaden – rett i underkant av 10 prosent.
Fremgangen kommer samtidig som trykket øker mot partiet. SV og Venstre, som taper grønne velgere, forsøker å demontere MDGs politikk.
Og ikke minst har pressen skiftet gir. VG har gått MDG nøyere etter i sømmene og igjen dukker narko-stempel opp igjen: «Ja til hasj-forsøk», var tittelen på forsiden over et foto av Rasmus Hansson.
Bare stas
Det hasjliberale var fremme i forrige valgkamp også. Men i år handler det først og fremst om innholdet i MDGs økonomisk politikk. MDG anklages for milliardmangler i budsjettene sine – og for indirekte å gi oljeansatte sparken.
LES OGSÅ: Ber deg stemme på flyktningvennlige parti
Slikt kan saktens skremme pragmatiske velgere, med elbil og rolig forstadsliv. Men i alternative velgerkretser finnes et teflonbelegg, der alt slikt preller av.
Det er i disse aktivistmiljøene MDG trolig henter tyngden av velgerne. Der er det bare stas at et parti setter seg opp mot pressemakt og ansvarlighet.
Stabeis-lønn
Jo mer stabeis et parti er, dess mer troverdig blir det for aktivistsegmentet. For engasjerte motstrømsvelgere er det et hederstegn ikke å bry seg med hva reformer koster i praksis. Det viktigste er å brenne for dem.
En variant av MDGs profiloppskrift har vært brukt før. For noen tiår siden var det SV – med Erik Solheim i spissen – som svingte seg høyt.
Også da var det kamp for en bedre verden – mot de andre. Velgerne brydde seg heller ikke den gang med at budsjettene ikke hang i hop. De løftet SV til rekordhøye tall.