Meninger

Grav deg opp

På Island tar folk til gatene etter tidenes største dokumentlekkasje. Men gravejournalistikk er ikke bare de spektakulære avsløringene.

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mediebildet denne uka har vært preget av Panama-papers, tidendes største dokumentlekkasje. Nesten 400 journalister fra flere land har gransket 11,5 millioner dokumenter i ett år. Aftenposten er den norske avisen som er med i dette store prosjektet. Dokumentene avdekker skatteparadisenes rolle i den globale finansindustrien. Videre konsekvenser enn det vi hittil har sett, er vanskelig å vite nå. For det kommer mer.

Samarbeid

Graveprosjektet kan ta luven fra mindre redaksjoner, med stadig færre folk og røde annonsetall, fordi det er så stort.

Men det er viktig, også fordi det er samarbeid på tvers av redaksjoner og landegrenser. Ingen redaksjon hadde klart dette alene, uansett størrelse. Det var det den tyske avisen Süddeutsche Zeitung skjønte da de for et år siden fikk spørsmål fra en anonym kilde om de ville ha dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama og hva de holdt på med. Det ville de, og ba ICIJ – et internasjonalt nettverk av gravejournalister – om hjelp.

Panama-papers er å ta gravedugnaden til et nytt nivå, ved å samarbeide på tvers av land og redaksjoner. Redaktøren i Süddeutsche Zeitung, Wolfgang Krach, sier at data og innhold var så enormt, og handlet om folk over hele verden.

– Vi visste tidlig at dette var ikke noe vi ville klare alene.

LES OGSÅ: Den islandske statsministerens forhold til pressen er vel så alvorlig som selskapet på Jomfruøyene.

Blir for små

Han er ikke alene om å mene det. Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen sier at dette prosjektet viser «konturene av en ny og nødvendig journalistisk metode.»

– Ved å forene ressurser, sette sammen medarbeidere med nøkkelkompetanse i ulike mediehus og utvikle verktøy for å analysere store datamengder, har vi fått til noe vi ikke kunne klart hver for oss, skriver han.

Journalistisk metode og fremgangsmåte, og finansiering er i kontinuerlig utvikling – og forandring. Men samarbeid er ikke nytt, selv om det ikke har vært så omfattende som Panama-papers.

LES OGSÅ: Norsk investeringsselskap bruker fortsatt skatteparadiser

Vesentlig

Bernt Olufsen, som er leder for SKUP-juryen og er tidligere sjefredaktør i VG, siterer sin kollega i Washington Post, Marty Baron, som har uttalt at «det er medias egen feil hvis innholdet blir oppfattet som en alminnelig og ubetydelig handelsvare. Det som kjennetegner journalistikk er at vi graver dypere ned og ikke bare på overflaten. Ikke bare i lange, undersøkende artikler, men at vi forsøker å trenge dypere ned hver eneste dag. Det er det leserne forventer av oss».

Baron var forøvrig sjef i avisa The Boston Globe da de avslørte omfattende overgrep mot barn i den katolske kirke. Filmen Spotlight, som handler om hvordan journalistene gravde fram saken, vant Oscar for beste film i år.

Vanlig

Marty Baron understreker at god journalistikk ikke kun er de spektakulære avsløringene. Graving er like viktig i den vanlige, dagligdagse journalistikken. Særlig i disse tider, hvor mediebransjen preges av nedbemanning.

Med færre folk i redaksjonene kan det oppstå blindsoner. Saker kan bli lagt bort fordi man ikke har tid eller kapasitet til å følge opp. Det kan også skje at arbeidskraft blir bundet opp i å lage saker som ikke er vesentlige, eller at årsverk blir prioritert annerledes.

LES OGSÅ: Gravejournalister ble motivert av sinne mot kirken

Smått er også godt

En av journalistikkens roller er jo å kikke makta i korta, og hvis ingen er vaktbikkje, kan de med makt holde på uten korrektiv.

I helga arrangeres SKUP-konferansen, der journalister samles for å lære – og dele metoder og eksempler på undersøkende journalistikk. De kommer til å snakke om Panama der. Men også om andre historier. «Slik gjorde vi det» heter et segment på konferansen. I fjor fortalte den lille lokalavisa Lindesnes om Faizullah Muradi. Selv om han hadde jobbet som kamptolk for norske styrker i Afghanistan, ville ikke norske myndigheter behandle asylsøknaden hans, og begrunnet det med Dublinavtalen. Historien førte til at regjeringen innførte nye regler for Afghanistan-tolkene. Det var en liten lokalavis på Sørlandet som startet det.

Une Bratberg sitter i SKUPs råd.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger