Gode kriminelle

Jeg har en dyp respekt for de avdøde kristenkonservative «høvdingene» Per Faye Hansen og Arthur Berg. Årsaken er blant annet det de gjorde under krigen. Med fare for sitt eget liv hjalp de forfulgte jøder, gjemte dem i sine egne hjem og fikk dem i sikkerhet på den andre siden av svenskegrensen.

Det var ingen selvfølge. Politiet hadde et legitimt ansvar for lov og orden, også under krigen. Det var ikke fritt fram for hvem som helst til å motarbeide deres arbeid. Få visste hva som skulle skje med jødene, og det kom ingen appell fra eksilregjeringen i London om å redde dem. De som gjorde det, måtte stole på sin egen moralske overbevisning.

Nettopp fordi Faye-Hansen, Arthur Berg, og en rekke andre norske kvinner og menn gjorde dette, ble rundt 1.000 jøder reddet fra gasskamrene. I ettertid hyller vi dem for det.

På flukt

Denne uken ble en mann i 30-årene fra Hordaland dømt til å betale 50.000 kroner i bot for å ha lånt ut en bolig gratis til et albansk asylsøkerpar med et lite barn.

Vi vet lite om situasjonen for den unge familien, men de kan ha hatt gode grunner for å flykte. Praktiseringen av menneskerettighetene i Albania er kritikkverdig. Politiet er kritisert for å se mellom fingrene på overgrep. Ifølge mannen som lånte ut leiligheten var ekteparet overbevist om at de ville få opphold hvis de bare fikk behandlet anken.

Men hordalendingen hadde brutt utlendingslovens paragraf 108. Den fastslår at man skal straffes hvis man «yter humanitær bistand til utlending som oppholder seg ulovlig i riket» hvis følgende tilleggsbetingelse er oppfylt: «Dersom vedkommende har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, og hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse.»

Hordalendingen aksepterte dommen. Men gjorde han noe moralsk kritikkverdig?

LES OGSÅ: Retten dømmer uten gode nok fakta i asylsaker

Fikk rett

Tidligere i år skrev avisene om en lignende hendelse: En iskald januardag skulle en syrisk familie med tre barn sendes ut av landet via grenseovergangen på Storskog. Sykepleieren Merete Nordhus tok den fortvilte familien inn i bilen for å hjelpe dem til en kirke. Hun ble pågrepet av politiet og fikk et forelegg på 12.000 kroner.

For noen uker siden fortalte Dagsavisen hvordan historien endte: Norske myndigheter hadde vært for raske på returknappen. Den syriske familien hadde beskyttelsesbehov og fikk senere opphold i Norge. Merete Nordhus hadde handlet rett, uten at hun dermed får igjen sine 12.000 kroner.

Det finnes langt mer graverende eksempler enn dette. Asylsøkere er blitt avvist i Norge og sendt tilbake til fengsling, tortur og drap i hjemlandet. Dersom nordmenn hadde hjulpet dem til å unngå denne skjebnen ville utlendingsloven stemplet dem som kriminelle.

Høyere standard

Et lands lover er ikke nødvendigvis samfunnets øverste moralske instans. De må prøves mot en enda høyere standard: Det ukrenkelige menneskeverdet. Stater bryter denne standarden hele tiden. Noen ganger har politikerne konkludert med dette selv, og endret loven. Andre ganger er vedtak og dommer blitt tilsidesatt av internasjonale domstoler. Sakene ble prøvd fordi noen forsto at den moralske retten lå et annet sted enn i landets lover.

Da vi fikk ny utlendingslov i 2010 ble den kritisert av jussprofessor Kristian Andenæs. Han mente den kunne oppleves som en «nyskapning når det gjelder å ramme aktverdige, humanistisk innstilte og etisk høyverdige borgere med straffebestemmelser».

Jeg mener slike mennesker er ethvert lands samvittighetsadel: mennesker som ikke bare har en høyt utviklet moralsk bevissthet, men også og mot og vilje til å følge denne bevisstheten når situasjonen er akutt og høyere rettsinstanser utilgjengelige. Vi er avhengig av slike mennesker. Det oppleves som skrikende urettferdig at de skal straffes

Forenklet forelegg

På den andre side bør det ikke være fritt fram for selvtekt, sivil ulydighet og lovbrudd her i landet. Det gjelder også i asylsaker. Utlendingsnemnda, Politiets utlendingsenhet og domstolsapparatet må i prinsippet respekteres.

Derfor skal det ikke være en lettvint avgjørelse å hjelpe i strid med loven. Kanskje kan et forelegg være riktig, nettopp for å hindre at hvem som helst tar loven i egne hender.

Men det er forskjell på et forelegg og høye bøter, fengselsstraff og innskrivning i strafferegisteret for mennesker som hjelper. Det bør neste revidering av utlendingsloven ta høyde for.

Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook!