Nyheter

Giskes privus lex

Trond Giske har «satt sine egne interesser over norsk lov, Aps vedtak og pressens autonomi», konkluderer forfattere. Den ferske boken bør gi ny retning og debatt om Giske-saken.

Kristin Skare Orgeret og Anja Slettland kommer nå ut med boka Giskesaken og hvordan vi får metoo tilbake på sporet. Boka er definitivt verdt å lese både for alle som har interesse for selve saken, og for alle de som har dekket saken. For å være ryddig, må det tas med at flere av mine egne kommentarer om Giske-saken i Vårt Land er sitert og analysert i boka.

LES OGSÅ: Forfattere i ny bok: Trond Giske setter seg over norsk lov

De to forfatterne definerer tre forståelsesmodeller som de ­viser har stått i konflikt gjennom sakens mange faser. Disse er perspektiver som tar utgangspunkt i ideene om «strukturell sexisme», «heksejakt» og «trakassering i Ap». Forfatterne mener de motstridende måtene å tolke Giske-saken på bidro til en maktkamp og ikke minst mange forsøk på å delegitimere motstanderne. Bokas beskrivelse av maktkamp og svært ulike måter å forstå det som skjedde i Giske-saken, er svært gjenkjennelig. Boka strukturerer dessuten saken på en måte som gir ny innsikt.

Klare lover

Forfatterne tar tak i et punkt som faktisk har framstått som en verkebyll i dekningen av Giske-saken: En slags opplevd mangel på standarder for dekning av slike saker. Disse standardene har forsvunnet i gjensidige beskyldninger om manglende balanse og bidratt til at saken har blitt en floke av motstridende perspektiver. Her rydder Orgeret og Slettland opp: «Vår vurdering, etter å ha analysert konflikten rundt Giske-saken, er at den tilsynelatende mangelen på faste standarder gjør det umulig å avslutte saken og komme videre. Men det finnes faktisk en slik standard: loven. Likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven gjelder også og skal følges».

De mener blant annet at Hadia Tajik ville brutt likestillingslovens paragrafer dersom hun ikke hadde bidratt til å videreformidle anklager mot Trond Giske til partiledelsen. Dette er særlig interessant, fordi Tajiks opplesing av varslene er blitt sterkt mistenkeliggjort og kritisert.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Giskes risikoadferd

Privus lex

Den konklusjonen som må være tøffest for Giske å svelge, er imidlertid dommen over hans handlinger etter at saken ble kjent: At Giske har «tatt seg retten til å omdefinere anklagene, unndra seg partiets sanksjoner og pressens autonomi». De oppsummerer det som Giskes privus lex (egen lov), og skriver at mektige mennesker som lever etter egen lov, utgjør en risiko for maktmisbruk i politikk og arbeidsliv.

Selv om de to skriver at det ikke bør være en dødsdom i politikken for seksuell trakassering, mener de også at en viktig forutsetning er en tydelig beklagelse. De skriver at Giske ikke har gjort dette hittil, men mener det ikke er for sent.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Etter fallet kommer hevnen

Giske-beklagelse

Det er ryddig at de to forfatterne poengterer at det er mulig å komme tilbake i ledende stillinger, selv etter slike anklager. Men det er vanskelig å se for seg at Giske skulle komme med en uforbeholden beklagelse til kvinnene etter alle rundene han har vært gjennom. Spørsmålet blir dessuten om han nå også skal beklage de maktgrepene boken påpeker – at han har forsøkt å omdefinere anklagene, at han har forsøkt å unndra seg partiets sanksjoner og bidratt til å utfordre pressens uavhengighet?

Giske-saken har vært en krevende sak både for Ap og for norsk presse. Boka som nå kommer ut, bør leses og drøftes så fordomsfritt vi bare klarer. Det gjelder både i Ap og for oss i pressen. I pressen må vi i alle fall makte å se gjennom maktspill og vite hvem som er den svake part. Så skal vi alltid gi rikelig med tilsvar.

Det som uansett er viktig akkurat nå, er at vi ikke blir hengende fast i Giske-sakens hengemyr, slik at hele #metoo-opprøret var til ingen nytte. Da kan forfatternes dystreste spådom slå inn: Da er vi tilbake til der vi var før #metoo.

LES OGSÅ:

• Tajik og Giske kan ikke sitte i samme ledelse

• Maktkamp med base i gamle klikker

Møter trøbbel og klabbeføre i lang tid

Veslemøy Østrem: Hvis du har makt, er sannsynligheten stor for at du misbruker den på helt andre måter enn du er klar over

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter