Nyheter

Fryktet
angriper

President Putin kler seg gjerne ut 
som en iskriger. Det styrker imaget til mannen som liker å takle hardt.

Fra nyhetsstrømmen den siste måneden:

Vladimir Putin taler i FNs generalforsamling for første gang på ti år, og snakker om behovet for å straffe «anarkistiske stater».

Den russiske presidenten sender russiske styrker på bombetokter i Syria, et land der alle kriger­ mot alle.

Russiske raketter pekes ut som årsaken til at det malaysiske pass­asjerflyet MH17 ble skutt ned i Øst-Ukraina.

Putin stenger egne innbyggere­ inne bak en mur på internett og får vedtatt lover som sier at nettet kan skrus av i en «krisesituasjon».

LES OGSÅ: «Frykter vi en ufarlig fiende?»

Iscenesatt

Opplistingen kunne­ fortsatt. Vladimir Putin er stadig vekk på scenen. Ikke minst er han ofte å se på idretts­arenaene, der han gjerne iscene­setter seg selv som en av deltakerne. Vi har sett ham på heste­ryggen, i svømmebassenget, i styrkerommet og på judomatten.

Jeg er blitt så vant til Putins ansikt på forsiden av avisene at jeg umiddelbart stusset da jeg fant en bok med tittelen «Mannen uten ansikt». Denne Putin-biografien er skrevet av den russisk-amerikanske journalisten Marsha Gessen og ble publisert i 2012. Nylig kom den i femte opplag, og lite tyder på at interessen for den russiske presidenten vil bli mindre framover.

Putin har nå styrt verdens største land – målt i areal – i 16 år. Ambisjonene later ikke til å ha blitt mindre underveis.

LES OGSÅ: Direkte inne fra diktaturet

Planlagt terror

Da Sovjet­unionen raknet, jobbet Vladimir Putin som KGB-agent i DDR. Der satt han hjelpeløst og så at landet ble overtatt av det som hadde vært fienden gjennom hele den kalde krigen.

For en som var utdannet i KGB-skolen, der man lærer at et land er så mektig som den frykten det skaper, var dette en fortvilt og fornedrende opplevelse. Putin har mange ganger siden fortalt at Sovjets sammenbrudd er hans verste øyeblikk.

For russere flest ble 90-tallet­ en periode med økt frihet, både økonomisk og tankemessig. ­Antall russere som reiste til ­utlandet ble nesten tredoblet fra 1993 til 2000.

I 1999 ble den da helt ukjente Vladimir Putin utnevnt til statsminister av den vaklende presidenten Boris Jeltsin. Det tok ikke lang tid før Putin tok grep. Han brukte serieeksplosjonene i Moskvas boligblokker, krigen i Tsjetsjenia og terroraksjonene i Beslan og Dubrovka-teateret i Moskva til effektivt å stramme myndighetenes kontroll over ­befolkningen.

Masha Gessen mer enn ­antyder i sin bok at flere av disse terror­aksjonene var planlagt av KGBs etterfølgere i Russlands sikkerhetsmyndigheter, nettopp for å gi deres mann de påskuddene han trengte for å definere en unntakstilstand, som etter hvert er gjort permanent.

LES OGSÅ: Putin åpnet Moskvas største moské

Likvidert

Gessen beskriver Putin som en skruppelløs pøbel, en gudfar i en mafiafamlie. Hun kaller ham også kleptoman, og kanskje er dette en god beskrivelse av en hemmelig agent som nå personlig er god for over 40 milliarder kroner.

Mannen som da var Russlands rikeste, Michail Khodorovskij, etablerte tidlig i ­Putins presidentperiode en stiftelse han kalte Otkrytaja Rossija, Det åpne Russland. Det gjorde han ikke ustraffet. Khodorovskij ble fengslet i åtte år, offisielt på grunn av skatte­unndragelser.

Men kanskje var Khodorovskij «heldig». Mange andre av ­Putins opponenter er blitt likvidert. Den avhoppede agenten Aleksandr­ Litvinenko skrev følgende i overskriften på sin nekrolog over journalisten og regimekritikeren Anna Politkovskaja:

«Anna Politkovskaja ble drept av Putin».

Tre dager etter drapet på ­Politkovskaja ble London-­bosatte Litvinenko syk og døde. Det viste seg å være polonium-210-forgiftning. Det radioaktive stoffet produseres bare i Russland, og bruk av stoffet må godkjennes fra høyeste hold.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tyrann

Da George W. Bush møtte Putin for første gang i 2001, uttalte den amerikanske presidenten at han «så mannen inn i øynene og fikk en følelse av hans sjel».

Uttalelsen føyer seg dessverre fint inn i bildet i ettertiden av president Bush’ dømmekraft.

Masha Gessens karakteristikk av den russiske presidenten er noe annerledes. Hun beskriver ham kort og godt som «en kriminell tyrann». Spørsmålet er hvilke alternativer russerne har i 2015.

LES OGSÅ: «Det er lett å forstå at Ptuin føler et slektskap med Blatter»

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter