Kommentar

Fra hode til handling

Å være kristen har blitt en intellektuell utfordring. Er det rart vi får lyst til bare å tenne et lys – uten å tenke så mye?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det blir kalt et paradigmeskifte. Trospraksis er på moten, og det handler ifølge førsteamanuensis på Menighetsfakultetet Morten Holmqvist å kunne «gjøre» sin kristne tro.

Ikke-kropp

Et fellestrekk ser ut til å være søken mot fellesskap og handlinger. Prest Elisabeth Thorsen i Oslo domkirke mener yoga har styrket hennes tro, og at nettopp muligheten til å bruke kroppen aktivt i troen er grunnen til at mange kristne liker det. «I kirken er det nærmest et ikke-forhold til kropp», sa hun til oss nylig.

LES MER: Har din kristne hverdag endret seg? Slik svarer profilene.

Tro og modernitet

Kultur og religion har alltid gjensidig påvirket hverandre. Likevel er det kanskje mer bevegelse enn noen gang i hvilke valg kristne nå gjør for å leve ut sin tro i dagliglivet. Det virker som pragmatismen har fått et større rom, det handler mer om hva som fungerer der og da, enn faste konvensjoner. Kanskje tar vi med oss vår ­moderne livsstil også inn i troens sfære – vi har høy levestandard og vil leve gode liv. Vi vil utvikle oss. I tillegg er vel også vi kristne preget av at vi lever i en postmoderne tid der mange kulturer og trender lever side om side.

Vi skriver i dag om flere trender innenfor kristen trospraksis. Lystenning, skriftemål og nattverd. Ordet nattverdsvekkelse blir brukt. Jeg husker fra egen oppvekst hvor stort voksnes alvor var for å nærme seg nattverdsbordet. Alle de som ikke maktet å ta det siste skrittet opp de teppebelagte trappene til måltidet fordi de ikke følte seg verdige. Nå er køene lange, det er en naturlighet over det. En åpenhet.

Noen vil kanskje innvende at lettheten er for stor når køen til nattverden blir stor. At det er en mangel på alvor. Samtidig er det nettopp mer alvor mange søker. I ungdomsarbeid internasjonalt snakkes det om endring fra tradisjonelle, nøytrale fritidsaktiviteter – til nettopp trospraksiser.

LES OGSÅ: Han var utestengt fra nattverden i seks år - nå gir paven ham lov

Frigjort og tynget

Det protestantiske forholdet til Gud skal være umiddelbart – uten sperrende mellominstanser. Vi skal være frigjort fra handlingene og trenger ikke smykke oss med utvendige ritualer. Det er ved tro alene og ikke ved gjerninger eller prestasjoner vi kan være kristne.

Men for noen kan det oppleves tungt å skulle eie troen så individuelt. Vi står i tillegg i en kirkelig tradisjon der alt er bygget opp rundt ordet – som dramaturgien i gudstjenesten – der alt er bygget opp om prekenen. Og så – på toppen av det hele, skal vi jo nå begrunne og forsvare vår kristne identitet som samfunnsborgere i et stadig mer sekulært samfunn.

Er det rart vi blir litt trøtte på veien? At noen får lyst til bare å rulle ut en yogamatte på kirkegulvet? Religionssosiolog Anne Kalvig mener dette speiler tiden vi lever i. Hun mener vi i større grad enn på lenge er opptatt av å tenke kropp og ånd i sammenheng, med impulser både fra nyåndelighet, økologibevegelsen og islam.

REPORTASJE: «I kirken ­forsømmer vi ofte kroppen»

Et spark i baken

Religionsviter Lars Johansson sier til den svenske kristenavisen Dagen at han ser det som et tegn. At mange­ lengter etter et annet liv – at bølgen av østlig åndelighet er et spark i baken på kirken for å våkne. «Det finnes en lengsel av nesten bibelske proporsjoner som har skaket meg», sier den svenske religionsviteren.

I tillegg har vi med islam fått en religiøs minoritet som er ­tydelig på sin religiøse praksis. Vi blir tvunget til å se på vår egen religion og hvordan vi utøver vår tro. Etnisk norske barn og unge har nå venner og medelever som setter større likhetstegn mellom identitet og religion. Da blir konfirmasjonen med ett en måte å utøve sin norske identitet på.

Endringen vi ser i kirken er mer kroppslig og handlingsorientert, men også mer kollektiv. Det kan være en lettelse å være en del av noe større, oppleve at troen sitter i fellesskapet – for kanskje kan den ikke alltid være like brennende hos hver enkelt? Det er ikke alt som læremessig passer inn i protestantismen. ­Likevel er det kanskje den endringen som må til for at moderne mennesker skal kunne leve ut sin kristne tro i hverdagslivet.


Jeg oppfordrer deg som leser til å dele dine meninger med meg direkte – eller på debattplass.

Sjefredaktør Åshild Mathisen

ashild.mathisen@vl.no


Overmodent

For Vårt Land er det viktig å speile denne endringen i kristent selvbilde og ­søken etter å leve det man tror på. Hvordan kan Vårt Land bidra til refleksjon og impulser om hvordan vi kan leve vår tro? Jeg oppfordrer deg som leser til å dele dine meninger med meg direkte – eller på debattplass. Vi ønsker velkommen en debatt som er overmoden blant kristne – og vi ønsker å levere kvalitetsjournalistikk i dette feltet.

For spørsmålet blir jo til sist dette: Er det gjennom søken ­etter hvordan vi som moderne individer best kan praktisere tro, at kristne kan snakke sammen og forstå hverandre – på tross av alt som måtte skille?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar