Bøker

Fortellinger fra folkemengden

Marilynne Robinson viser hvordan konstruksjonen av en nasjonalfortelling om økonomisk vekst har forsøkt å skrive en enorm del av den amerikanske befolkningen ut av historien. Det er denne som nå reiser seg i protest.

Da Marilynne Robinsons essay «What Kind of Country Do We Want?» ble publisert på nettsidene til The New York Review of Books for halvannen uke siden, visste ingen enda hvor relevant forfatterens sindige, men allikevel krisepregede essay skulle bli. Etter drapet på George Floyd og det enorme engasjementet i form av protester som har fulgt, virker essayet å ha noe nesten profetisk over seg. Skjønt, Robinson er neppe i kontakt med noe annet enn sin samtid. Med koronapandemien har det blitt stadig tydeligere at spenningene i USA presser seg mot et bristepunkt.

Avskjed med historien

Robinson er kjent som forfatter av en rekke essaysamlinger, men også fire romaner som allerede anses som moderne klassikere. Det jeg opplever som kjernen i det nye essayet, er et poeng hun har rørt ved flere ganger tidligere, et perspektiv som særlig er å spore i de to siste essaysamlingene hennes. Det handler om fryktkulturen som har fått tillatelse til å spre seg i USA, særlig etter 11. september 2001, hvem det er som sprer den, hvilken ideologi som ligger bak, hvem som tjener på den, og hva alternativet er.

LES MER: Anmeldelsen av Robinsons siste essaysamling

I det nye essayet skriver Robinson at den store feilen ved alle konspirasjonsteorier, er antagelsen om at skyld kan plasseres på enkeltpersoner og enkeltinteresser. Hun mener at Amerika i konservatismens og patriotismens navn har tatt avskjed med sin egen historie. Dette rikeste blant rike land har overbevist seg selv om at det er truet, at de har knapt med ressurser som det gjelder å verne om. Sjenerøsitet, som nok er den verdien Robinson skulle ønske kjennetegnet amerikansk kultur, blir dermed ansett som risikofylt, naivt og ødeleggende.

En fortelling om økonomi

Robinsons utpeker nokså direkte den kapitalistiske ideologien som roten til USAs forfall – forkledd som vekst og framskritt. Hun skriver i uvitenhet om protestene som nok en gang erklærer det smertelig selvinnlysende faktumet at svarte menneskers liv teller. Men hun skriver allikevel på bakgrunn av en krise, og håndteringen av den. At et lands fortelling om seg selv har blitt en identitet basert på økonomisk vekst, gjør at andre viktige fortellinger skrives ut av historien. Det ser vi konsekvensene av nå. Historien til en enormt stor del av landets befolkning, den som nå igjen reiser seg i protest, har blitt utelatt. Det kan ikke forsvares og det kan ikke fortsette.

Gledelig støy

Det som skjer i USA er viktig fordi vi tilhører samme verden, men også fordi fortellingene vi holder oss med i Norge ikke er så forskjellige fra de amerikanske. Også vi har akseptert den økonomiske modellen som styrer politikken vår som en grunnfortelling om hvem vi er, koste hva det koste vil. Robinson avslutter essayet sitt med å peke på nødvendigheten av å skjerpe rettferdighetssansen, både som individer og felleskap: «En dag vil vi komme ut på en gate fylt av folk og høre den gledelige støyen vi må håpe at ingen vil formørkne eller stilne, siden vi nylig har lært at menneskeheten er skjør og vidunderlig». De siste dagene har vist at det er nok av dem som vil stilne og formørke folkemengdene som krever rettferdighet. Desto viktigere er det at vi skjerper sansene.

LES OGSÅ:

Flere snakker om at vår moral settes på ­prøve med koronaviruset, færre snakker om hva i oss som må bli virksomt for at vi skal handle ­moralsk. Her har forfatter Marilynne Robinson mye å lære oss

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Bøker