Fornyelse i Risør

Mezzosopranen Marianne Beate Kielland er utpekt til kunstnerisk leder for 2019. Festivalsjef Eirik Raude har rett i at det å få en sanger inn i ledelsen, vil bidra til at det da vil bli flere sangere å høre på konsertene, flere vokale innslag. I kammermusikken er deler av vokalrepertoaret lite utprøvd. Dette vil nødvendigvis bety en fornyelse og utvidelse av det musikalske programmet i Risør generelt.

Marianne Beate Kielland betegnes som en av verdens ledende konsertsangere og opptrer med ledende orkestre, ensembler og dirigenter. Hun har i tillegg god erfaring med å arrangere festivaler, noe som ble vektlagt da hun ble utpekt til stillingen.

LES OGSÅ: Talentfabrikk for blåsere

Yngre publikum

Alle som driver med klassisk musikk, forsøker å få flere unge til å gå på konsertene. Risør er intet unntak. Via den informasjonen som billettkjøperne legger igjen på nettet, viser det seg at gjennomsnittsalderen i år ligger mellom 45 og 54 år. Dette er ti år yngre enn tidligere, så det betyr at man i Risør har lykkes med en fornyelse på bred front.

Flere grunner kan nevnes: satsing på sosiale medier hva informasjon om musikkfesten angår, i tillegg til at man er bevisst på å kunne vise flere yngre ansikter utad. I år deltar Det Norske Jentekor på flere av konsertene; det gir ringvirkninger i et yngre publikum. Og så har man Tine Thing Helseths blåsekurs, der unge talenter får vist seg fram og blir synlige.

LES OGSÅ: La sin Stradivarius i skapet

Billettsalget opp

Billettsalget for 2018 ligger mer enn 20 prosent over salget i fjor. Da så det rett nok meget mørkt ut for Risør-festivalen. Etter at kunstnerisk leder Lars Anders Tomter ikke fikk fornyet tillit, gikk det først ut en melding om at det ikke ble noen festival i 2017. Det påvirket naturligvis salget. I toppåret 2011 ble det solgt ca. 8.000 billetter. I år vil tallet ligge på mer enn 6.000.

Tomter etablerte i 2017 sin egen kammermusikkfestival i Sandefjord, den ble arrangert i samme uke som Risør-festivalen. Også i år skjer dette, men i 2019 blir Sandefjord-festivalen flyttet én uke – til glede for mange, skulle man tro. Det virker også som det anspente forholdet er blitt mye bedre. I alle fall sa Eirik Raude at han ikke så noen grunn til at ikke Sandefjord og Risør kunne samarbeide om enkelte opplegg; i Risør samarbeider man allerede godt med en del andre arrangører av musikkfestivaler.

Musikkmiljøet i Norge er ikke større enn at dette er alle parter være godt tjent med.