Meninger

For mange kokker gir søl i medlemsregisteret

Ingen vet hvor rotet i Den norske kirkes medlemsregister oppstår, men alt peker i retning av menneskelig svikt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Medlemsrotet i Den norske kirke har hevet sommertemperaturen betraktelig i tradisjonelle og sosiale medier i det siste, og det er på ingen måte første gang i registerets 17 år lange historie.

Saken er blitt så betent at kulturminister Thorhild Widvey (H) sist uke ba Kirkerådet om en rapport om hvilke tiltak som er gjort for å bli kvitt problemet med at ikke-medlemmer til stadighet finner navnet sitt i Den norske kirkes medlemsregister.

LES MER: Her oppstår medlemsrotet i kirken

Vil kompensere overgrep med nytt overgrep

Det er forståelig at mennesker som verken skal eller vil være medlem av den grunnlovsfestede folkekirken, blir opphisset av å stå i manntallet. Mindre forståelig er det at en ellers fornuftig avis som Bergens Tidende på lederplass går inn for at hele registeret i Den norske kirke må slettes.

Å registrere folk i en kirke de ikke tilhører, er et overgrep mot trosfrihet og personlig integritet. Det kompenseres imidlertid ikke ved å gjøre et «omvendt» overgrep mot de millionene som ønsker å stå der.

LES MER: Velger får ikke valgkort

Ikke så ille som mange skal ha det til

I anledning siktelsen av Oslo katolske bispedømme for grovt bedrageri i vinter, foreslo Aftenposten medlemsavgift i alle trossamfunn for å «forhindre kirkejuks».

Avisen benyttet samtidig anledningen til å resirkulere misforståelsen om at alle nordmenn ble innmeldt i kirken da medlemsregisteret ble opprettet i 1998. Registerets fødsel var ikke god, men den var heller ikke så horribel som mange skal ha det til.

LES MER: Så mye taper de andre på kirkens medlemsrot

Hvordan er det mulig?

Jeg har fulgt denne saken i noen år og må innrømme at jeg ble tatt på senga da sommerens registerføljetong tok til. Min første tanke var: Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage et skikkelig register?

I teorien burde det være enkelt: Informasjon registreres lokalt og legges inn i sentralregisteret, enten direkte eller via et dertil egnet program. Registeret vaskes mot folkeregisteret én gang i døgnet, slik at dødsfall og adresseendringer fanges opp.

«Ber om problemer»

«Det er å be om problemer å gjøre det på denne måten», sa IKT-ekspert Torgeir Waterhouse til Vårt Land tidligere i uka. «Alle som har vært borti datasystemer kan si at dette kommer til å skjære seg.»

17 års med medlemsrot viser at han har rett. Men hvorfor? Ingen av dem som jobber med dette har noe svar, men mye tyder på at problemene skyldes at for mange er involvert i røktingen av registeret.

Den norske kirke består av 1.280 sokn. Mange har nok lagt medlemsregistreringen til fellesrådet, altså på kommunenivå, men det er likevel naturlig å anta at kompetansen ikke er like god overalt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mange kokker gir sårbart system

Antall innmeldinger, utmeldinger og dåpshandlinger totalt i kirken tilsier at mange av dem som er med på å vedlikeholde registeret, særlig på små steder, ikke logger seg på så mange ganger i året.

Slik skapes ikke solide rutiner. Slik skapes sårbare systemer. Mange kokker kan som kjent føre til en del søl.

Alle som vil melde seg ut eller inn av Den norske kirke, må altså henvende seg til sitt lokale menighetskontor. Avisarkivene forteller om mange som har sendt sitt utmeldingsønske til Kirkerådet uten å oppnå noe annet enn frustrasjon.

Formalistisk, firkantet og gammeldags

Systemet er ideologisk begrunnet: Kirken er lokal, og derfor må medlemsendringer registreres der. Tanken er god, men det eneste kirken oppnår med dette – i tillegg til risikoen for rot – er å virke formalistisk, firkantet og gammeldags.

Hvilket kontor som håndterer medlemsendringer, har ingen praktisk betydning for dem det gjelder. Når ideologien om lokal registrering heller ikke er dypere forankret enn at selve registeret er nasjonalt, er det vanskelig å se hvorfor ikke hele jobben legges til Kirkens hus i Oslo.

Fra tusenvis til en håndfull

Kirkerådet ønsker seg statlige millioner for å kunne gjøre medlemshåndteringen sin til en del av Altinn-portalen. Det får de neppe med det første. En meget god plan b vil være å sørge for at antall medlemsregistrere reduseres fra noen tusen til en håndfull.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger